01 februar 2011

Ufør, men pennefør, det regner og er mildt midt på vinteren...


God morgen på første klasse. . .
Dessuten:
Det regner og er mildt.
Nok til å bli i kjempehumør av bare det.
Ikke flere frostskader på bilen og rykk tilbake til start på sparekontoen for denne gangen...
He he... jeg blogger ikke på første klasse i betydningen leve fett på reklameinntektene.
Jeg har tenkt på å ha dem, men har av ulike grunner stått over det der.
Ikke for at jeg er så utrolig idealistisk og aldri forventer noe som helst tilbake for det jeg gjør eller skriver, men fordi det er noe med det jeg ikke har helt kontroll over.
Ikke vil jeg bli forbundet med alt mulig som kan kjøpes for peeng heller, det er ikke helt meg.
Mitt anliggende er teksten.
Jeg fryder meg over å lese tekst, jeg leser en del tekstblogger(som jeg kaller dem).
Like så frydes jeg over å skrive. Siden jeg ikke er en anerkjent forfatter, ei heller har noen avtale med noe forlag så er bloggen et flott sted å være. Ytringsstedet er blitt nesten en daglig syssel som gjør meg godt.
Det er så gøy med denne skrivingen.
Jeg blir positivt innstilt av det.
Uføretrygdet er jeg, men pennefør og talefør er jeg da likevel. 
Herlig å skape for litt mer enn skrivebordsskuffen, eller skrivebordet som det heter i disse pc-tider.
Om noen liker eller provoseres av det jeg skaper er det stor tilfredstillelse i seg selv.
Noe jeg er takknemlig for alle dager.
Jeg har en koffert, bokstavelig, med tekst som jeg ikke har maktet åpne enda. Der ligger alt fra "uminnelige" tider. Til og med lyrikken fra tilbake til tolvårsalderen eller før...
En kveld skal jeg sette meg ned og lese.
Det er noen år siden sist... 

Men, nå skal jeg ut i det virkelige livet. Det regner og er mildt. Mulig det er å banne i kirka, men:
Så herlig så herlig så herlig at det ikke snør tideli.... b....!

Synnøve Sætrum