Foto: Synnøve Sætrum
Noe står og noe forgår. "Skrik" ble solgt for 107 milloner hører man på morgennyhetene. Gammel kunst står. Menneskers skrik er det noe annet med. De forgår, også angstskrikene fra øya da de reddet seg ut fra busk og kratt og på land. Hørte en hjelper snakke om dem her på morgensida over kaffekoppen. Dødsangstskrik er noe av det mest rystene man kan høre. De ble kringkastet de forferdelige dagene i juli. Det gjorde et uutslettelig inntrykk som står, om enn elendigheta er over. Skrikene fra damene som blir slått halvt ihjel i heimen slutter ikke heller. Ei heller fra dem som kjønnslemlestes, spørsmålet er bare om verden fortsatt hører dem?
Noe står og noe forgår. Gamle imperier for eksempel. Fordums storhet og fantastisk historie hjelper ikke når man tenker kortsiktig profitt. Den tjener kun her og nå for de få, og bygger i beste fall luftslott for de mange. Bare å se til det greske samfunnet. Troikaen regjerer mensde vanlige menneskene sliter nå om dagen. Noen sitter på sin store vom vel plassert over sin brede bak, mens andre... Det er millioner av sultne. De går under.
Om ikke hungersnøden slår til akkurat ved Egeerhavets strender er det nok av andre steder hvor levende 'knokkelhauger' vandrer etter mat og vann.
Da jeg reiste til Hellas de første gangenen for over 20 år siden møtte jeg et helt annet land enn det jeg har sett det siste lille tiåret. Moderne har det blitt, og hadde det ikke vært for varmen og de hjelmløse motorsyklistene kunne man like godt blitt forledet til å tro man befant seg betydelig lenger nordover i lendet. Økonomisk vekst og framskritt kalte de det i EU. Vel, det varte ikke så lenge. Det kan se ut som de kan bli satt mer enn som så bakover om ikke noe uventet skjer. Hundre år tilbakeskritt sier de vanlige medmenneskene.
Å påkalle undere er nok å forvente for mye den kapitalismen rår.
Jeg har latt meg fortelle at noe går meg hus forbi siden jeg ikke frekventerer den kongelig norske statskirka i utide. Kirkebyggene står tomme og låste heromkring. Alle andre steder i verden får den som vil gå inn i gudshusene om behovet måtte melde seg. Jeg tenker endel på Hellas for jeg har uendelig mange gode minner fra landet. Det handler om solidaritet, og litt om at man for første gang på årevis ikke har banka ei reise i mai du skjønne milde. Vel, jeg regner med turistnæringen i det fantastiske landet får sitt påfyll helt uavhengig av meg. Midt oppi alt vil de greske hanene fortsette å gale dag og natt, og Egeerhavet vil være like tiltrekkende. De sølvgrønne olivenlundene vil fortsatt forskjønne landskapene, og havet forbli asurblågrønt og vakkert. Jo, noe består. Det hjelper ikke om jeg ber.Kapitalismen rår der nede også.Men,kanskje den fogår (under) om ikke så lenge. Neeeeeiiii vil de som sikrer pengebingene protestere. Den slags skriking har en tendens til å bli hørt.
Her er så underlig i verden. Pengemakta rår fortsatt.
Likevel kan man vel få lov til å drømme om en litt annen verden?
Var det noen som sa vi ikke trenger en internasjonal solidaritets- og kampdag?
Gratulerer med overstått solidaritets- og kampdag !!!
Synnøve Sætrum
Å påkalle undere er nok å forvente for mye den kapitalismen rår.
Jeg har latt meg fortelle at noe går meg hus forbi siden jeg ikke frekventerer den kongelig norske statskirka i utide. Kirkebyggene står tomme og låste heromkring. Alle andre steder i verden får den som vil gå inn i gudshusene om behovet måtte melde seg. Jeg tenker endel på Hellas for jeg har uendelig mange gode minner fra landet. Det handler om solidaritet, og litt om at man for første gang på årevis ikke har banka ei reise i mai du skjønne milde. Vel, jeg regner med turistnæringen i det fantastiske landet får sitt påfyll helt uavhengig av meg. Midt oppi alt vil de greske hanene fortsette å gale dag og natt, og Egeerhavet vil være like tiltrekkende. De sølvgrønne olivenlundene vil fortsatt forskjønne landskapene, og havet forbli asurblågrønt og vakkert. Jo, noe består. Det hjelper ikke om jeg ber.Kapitalismen rår der nede også.Men,kanskje den fogår (under) om ikke så lenge. Neeeeeiiii vil de som sikrer pengebingene protestere. Den slags skriking har en tendens til å bli hørt.
Her er så underlig i verden. Pengemakta rår fortsatt.
Likevel kan man vel få lov til å drømme om en litt annen verden?
Var det noen som sa vi ikke trenger en internasjonal solidaritets- og kampdag?
Gratulerer med overstått solidaritets- og kampdag !!!
Synnøve Sætrum
