Foto: Synnøve Sætrum
Jeg er i Hua Hin, og ingen oppfinner av kruttet når jeg skriver at livet er ett kort øyeblikk mellom to evigheter. Det har ethvert levende menneske erkjent før meg, og ethvert levende menneske som kommer etter tenker ganske sikkert tanken. Ligger i menneskenaturen å stille seg spørsmålet om hvor man kom fra, hva som er meningen med dette her, og hvor man går til slutt.
Øyeblikkene jeg nyter heromkring disse dagene kommer til å være med meg. Hvorfor jeg kjenner meg mer levende og til stede i myk tropisk varme enn bøyd over snøskuffa mot isende vind vet jeg slettes ikke. Denne lille bloggsnutten blir til liggende med hodet på puta og den bærbare på knærne. God skrivestilling akkurat nå. Luftkondisjoneringen står på tjuetre grader, som er kjørlig nok. Kan hende tar det ikke så lang tid og venne seg til tropevarme som sist. I kveld har jeg vært hos tryllekunstneren med fortausrestauranten og spist hvitsnapper med sitronsaus.
Lekkert tilbehør og nam. Flamberte pannekaker med appelsinsaus til dessert. Jo, da det kosta trettifem kroner med soda. Slikt tåler jeg godt jeg. Utmerket avslutning på en nydelig sommerdag.
Foto: Synnøve Sætrum
Våknet klokka litt før ni. Fikk to kopper kaffe og et rundstykke med ost og skinke, før det ble snakk om å ta bussen til Ao Takiap igjen. Hvilket viste seg være et utmerket valg. Det var stille høyvann der. Når havet er rolig drar det ikke med seg så mye sand og støv innover på grunneSne, slik at det i dag var både kjørlig og klart. Jeg har nevnt før at her ikke er samme krystallklare vannet som på Phuket, men det er mer enn godt nok.
Foto: Synnøve Sætrum
Uansett så finnes det ingen innvendinger mot å ligge nesten i vannkanten, lese Anton Tsjekov's "Hyrdefløyten", drikke soda og nyte ei ung kokosnøtt. Det gode liv, ja så avgjort.
Midtveis på dagen fikk jeg gått trappetrinn til første platå og sett igjen noen alter og blomster. Utsikten er upåklagelig der oppe. Tempelhundene er rolige i skyggen, men apekatten som "omorganiserte" innenfor ei åpen dør ga klar beskjed om at den ikke ville fotograferes. Jeg tok hintet og holdt meg klokelig på avstand. Har ikke tatt rabies-vaksine.
Stivkrampe dog, men likevel..
Foto: Synnøve Sætrum
Gode gjensyn er gode gjensyn, og jeg ser fram til mer. Dessuten skal her utvides både den ene og andre horisonten. I morgen kommer en ny dag, og den bringer noe. Natta er snart her, og jeg kommer til og sovne med takk på leppene.
Livet er og blir et kort øyeblikk mellom to evigheter. Den man kom ut av, den man skal inn i. Eksistensbetingelsen grunnleggende lik for oss alle.
Når det er erkjent greier man kanskje anstrenge seg litt ved bruken av sinnets tusen øyne. Ikke sant?
Kjærligheten til livet er god å kjenne på.
Alt blir ingenting uten den.
Synnøve Sætrum
