Rive alle hindringene.
Vise hva lengslene bærer.
Med intellektet.
Si det som det er.
Virkeligheten min som den kjennes når du er meg nær.
Uten omsvøp eller utenomstier.
Det tenkte jeg.
Siden satt du der igjen.
Og jeg, godfjotten, forstod:
I ordene
finnes bare jeg,
der ordene ikke er
finnes vi to.
Synnøve Sætrum
