I
Så vet vi hva kjærlighet er...
Kulden driver med sviket, men gjør ingen vinter.
Håpet ingen vår.
Forelskelsen ingen sommer.
Du åpnet dørene.
Slapp ut.
Dine anskuelser tente mine lamper.
Slapp ut.
Dine anskuelser tente mine lamper.
Aldri alene mer.
Sikkert?
Det umulige mulige du.
Snilt, klokt, begavet flettet ordene seg inn i oss.
Iøyenfallende særpreget vakkert.
Vidd, erfaringer og tid nok.
Så viste du meg hva kjærlighet er...
Valgte meg..
Sikkert?
Det umulige mulige du.
Snilt, klokt, begavet flettet ordene seg inn i oss.
Iøyenfallende særpreget vakkert.
Vidd, erfaringer og tid nok.
Så viste du meg hva kjærlighet er...
Valgte meg..
og fattes intet...
Morgenen med vinden i trærne.
Eldre blitt,
men ynges mot smilet ditt...
men ynges mot smilet ditt...
Var inderlighet i det første møte.
Klønete beven i det andre og tredje...
Sannhet
Visshet
En eneste inderlig veldig gang..
Klønete beven i det andre og tredje...
Sannhet
Visshet
En eneste inderlig veldig gang..
Sanselighet.
Skjønnhet.
Uten ydmykelse.
Kom du meg ikke nær elsker jeg likevel.
Å la meg arve all min erfaring og la meg vise deg
min kjærlighetserklæring...
Å la meg arve all min erfaring og la meg vise deg
min kjærlighetserklæring...
Så vet du hva kjærlighet er...
Synnøve Sætrum
Dette er også av de nydelige ordene dine. Som treffer rett ved siden av hjertet et sted. Du er utrolig god på å beskrive hvordan kjærlighetsforhold kan være. Jeg regner med at dette må handle om det i alle fall. Med fare for å overtolke. Nei, fortsett med dette, men ha det godt i livet. Det fortjener alle. Ingen fortjener hatkommentarer og sjikane for det en skriver på fredelig vis. Synes det er helt utrolig at du har fått sånt tilsendt. Vil bare si det. Med vennlig hilsen en leser som alltid ønsker deg alt godt. Du gir mye med disse tekstene, men kanskje er det det som gjøre dem så besnærende og interessante å lese.
SvarSlett