Jeg er så trøtt.
Lengselen etter søvn og kjærlighet siger på.
-Hvordan er det å ha sugerøret i statskassen, bare nyte og ikke yte?
-Ja jeg mener ærlig talt at vi bør gå over til amrikanske modeller.
Bruke forsikringer som grunnlag for levebrødet om man blir syk.
Det vil spare 'oss' for store utgifter.
Tror du ikke dine egne øyne eller ører?
Trøstens ord kommer desverre ikke herfra.
Det gikk kaldt nedover ryggen på meg mens jeg satt og kikket på et medmenneske jeg trodde hadde rimelig gangsyn samt god sosialdemokratisk oppdragelse. I disse dager er det mange som viser sitt egentlige jeg. Sin selvgode egoisme og sin grådighet.
Grøsset over meningsmålingene som sier blåttblått,
og FRP som nå på liksom skal framstå som de vanskeligstiltes talsrør.
Ærlig talt!
Hvor historieløs går det an og bli?
Det er akkurat det samme Venstre gikk for før den første borgelige regjeringen endel tiår tilbake i tid.
Da de vant taburettene var selvsagt alle løfter glemt.
Ingen grunn til å tro FRP...
Så sant en ikke ønsker seg et liberalistisk populistisk alternativ.
Et samfunn hvor styresmaktene snur kappa etter vinden hele tiden,
med den uforutsigbarheten det vil innebære til enhver tid.
Fleksibilitet hyler noen!
Kroniske helseproblemer og dårlig råd er ikke det.
Hvordan kan det ha seg at folk ikke ser det?
Eller er det slik at alt handler om menneskenes inneboende griske grådighet?
For den som er frisk, og tror seg å ha kontrollen over helsa synes det kanskje slik.
Skulle det feile kan man jo alltids sette seg ei kule for panna eller forsvinne ut i jungelen for godt...
Jeg blir så utrolig trøtt.
Lengselen etter søvn og kjærlighet siger på.
Hvor kommer den fra all denne sjølgode egoismen?
All denne grådigheten?
Er det blitt slik at ethvert menneske innbiller seg å være en eller annen konsersjef som blir betalt med millioner for å forsvinne etter en særdeles dårlig utført jobb?
Hvorfor er 'det greit' at samfunnet fungerer slik? Den som ikke har annet enn ei lita lønning vet ikke fra den ene måneden til den andre om arbeidet fortsatt er der...
Industrien flagges til Asia, og mye annet legges ned.
Samtidig predikes det om lav arbeidsledighet i Norge om dagen.
Hva hjelper det den som befinner seg i situasjonen?
Det er mennesker bak tallene.
Bedraget fortsetter og fortsetter...
Jeg blir så trøtt, så utrolig trøtt.
Lengselen etter søvn og kjærlighet siger på.
Europa vakler på grunn av et visst økonomisk system.
Verden som sådan er et gigantisk krigs- og sulthelvete på grunn av et visst økonomisk system.
Norge går så det griner(på grunn av et visst økonomisk system), og i stedet for generøsitet overfor medborgere som ikke ruller i pengebingen(e) viser man en klart uttalt mistenksom holdning.
Alle uførepensjonister, unge arbeidsledige, unge og gamle bostedsløse, alle gamle, alle kunstnere eller forfattere, alle utlendinger, alle lesber og homoer osv osv osv
blir både uttalt eller underforstått møtt med :
Din unnasluntrer og slabbedask, med hendene langt nedi statskassa!
Det var fra FRP det kom et forslag om at politikerne må ordne det slik at enslige kan komme seg inn i boligmarkedet. Hindringer må rives, inngangsbilletter fjernes sa de.
Ikke bare for de unge, men for alle vanskeligstilte.
Selvsagt ble det ikke sagt noe om at man skulle kunne velge å ikke eie, men derimot kunne leie en anstendig bolig hele livet. En god del av boligmassen skulle vært avsatt til det.
Er det ikke på tide at det landet som går så det kviner setter i gang og gjør noe med boligsituasjonen for alle på en eller annen måte vanskeligstilte?
Den dagen undret jeg på hvor Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Venstreparti befinner seg hen? Hvorfor er ikke forslag om dette kommet fra den kanten?
Noen rer senga for det borgelige regjeringsalternativ på det viset de farer fram...
Er det så vanskelig og få det med seg?
Eller for å være litt konspirasjonsteoretisk tenkende:
ER DET DEN STORE BYTTELEKEN SOM LEKES?
Jeg blir så utrolig trøtt.
Lengselen etter søvn og kjærlighet siger på.
Synnøve Sætrum
Dette er innlegg 700...
