23 juli 2015

HUN ER SJELEN INNENFOR...


Hun er kvinne. Noen finner ei kvinnes ytre tiltrekkende, andre ikke. Noen synes det hun sier er fornuftig, andre ikke og forsøker overbevise henne om at det meste hun står for og er er feil. Noen ser ikke hennes indre landskap, følelser, styrker, gleder eller sårbarheter. Enkelte har vanskelig for å ha flere tanker i hodet på en gang.Slike styrker hennes tro på egne refleksjoner, men kan også gjøre henne meget nedfor. Verden trenger annet enn tall med to strek under, tenker hun. Menneskene på kloden sliter. 

Menneskeligheten hennes slipper erfaringene til. Hun er åpen og snill.Kynisme kan hun ikke leve i, en slik livsanskuelse ville stenge alle flotte opplevelser ute og hva ble livet hennes da? Stringent balansegang for den sårbare. Noen ganger glemmer hun det i møte med mennesker. Dette med følelsenes verdi eller eget livs krenkbarhet. Hun åpner porten mot erfaringer hun ikke trenger. Kjenner det som om hun bare flyter med og lar andre velge hennes vei. Slår offer-kappen om seg.

Eller i det minste håper på gode resultater av gale handlinger. Hun burde valgt annerledes, gjort noe annet, vet hun. Elsket seg selv. Holdt maktmenneskene fra sitt innerste vesen. Vært streng og lukket. Ikke latt den som ikke er god nok være god nok for henne.Burde hun ikke, voksne mennesket, vite bedre?

Hun hater ordet burde, og jeg forstår henne for hva er nå det for en konstruksjon? 

Andre ganger er hun seg selv og sine behov helt bevisst. Nærmest. Eier integriteten og verdigheten sin. Tar vare på seg og sin sjel. Ser tvers gjennom hva som ikke vil gi annet enn kortvarig glede og langvarig sorg. Offer-kappen henger på loftet, og der henger den godt. Hun velger være seg selv nok med sitt ytre og sin sjel. Beskytter den mot parasitter og krenkelser. 
Hun er klok og vet sjelen trenger gjødsles med respekt, anerkjennelse, samtale og omsorg.

 Det gjør vondt når hennes neste glemmer, glemmer den levende sjelen hun er. 
  

Synnøve Sætrum

FARLIGE MEKANISMER, SKREMMENDE UTVIKLING...

Reformpakker for nye lånepakker.... mer krise for vanlige folk i Hellas. Den som lever får se utviklingen videre. Som jeg ser det er landet i praksis satt under administrasjon fra Tyskland +++, ja jeg mener den 'troikaen'. 
Noe som kan diskuteres om enn ikke akkurat her og nå.

Verden blir for VOND for meg for tiden. 
For stor til å ta inn over seg absolutt alt og mene noe om det. Selvsagt har jeg fått med meg siste selvmordsbombinger, drap, trussler og annen elendighet som foregår både her i landet og ute i verden. Bare å lese noen overskrifter på diverse nettaviser så har jeg det. I dag orket jeg ikke lese artiklene. Beskytter meg selv. Nei, jeg tror ikke at avisene handler om meg, om noen skulle finne på å tillegge meg noe jeg ikke her.

Det jeg sier er at en kan bli så nummen av all elendigheten at det blir vanskelig å følge med. Både for undertegnede og mange andre. Hører stadig venner og kjente si de ikke orker lese eller se på grunn av all elendigheten. Hvilket ikke nødvendigvis betyr at folk er uten empati eller solidaritet. Det blir bare så alt for mye. Så en vender seg vekk, orker ikke mer i perioder. 
Når det er blitt slik kan mye forferdelig få lov å skje uten at vi vanlige menneskene får det med oss.
Kanskje kan det føre til et nærsamfunn og verdenssamfunn som utvikler seg mot noe som slett ikke er til det beste for fellesskapet. Farlige mekanismer, skremmende utvikling.

Synnøve Sætrum

 


Bitte litt lykke....

Eman med eldste datter
Foto klippet fra NRK's side. Siv Sandvik

Jeg blir lykkelig på et medmenneske på jordas skjebne i det jeg åpner NRK nyhetene denne morgenen. Menneskerettighetsdomstolen fastslår at disse medmenneskene som tilhører samme jorda som meg får sakene sine behandlet her i landet og ikke returneres under tvang til en eller annen flyktningeleir de kom til i båtene sine. Det skulle ellers bare mangle. 
Vi har råd til å være rause og medmenneskelige her i landet. Og, som domstolen slår fast handler faktisk dette om grunnleggende menneskerettigheter.

Skåret i gleden jeg føler er at tvangsreturneringer igjen starter opp. Domstolens kjennelser på tross. Ministeren rir igjen...Ja, jeg tenker på denne saken med retur av et lite barn med svulst på hjernen. Helt ufattelig barbarisk. Jeg har ikke sansen for hans handlinger.Det kommer jeg aldri til å få, og jeg kommer aldri til å bli blå-blå-blå-blå. Tror ikke at pengene for de som har dem alltid skal avgjøre om menneskene skal ha muligheter til et verdig liv. Vi er alle barn av samme jorda, og da får vi dele. Så enkelt er det. Basta !

Synnøve Sætrum


UNE snur