Kirkeklokkene vekket meg ikke, ei heller fuglesangen.
Kanskje det var stillheten som satte inn, eller brudd i den på grunn av en bevegelse hos naboen over hodet. Hva vet jeg? Jeg sov, og våknet ganske uthvilt etter lang natts ferd mot dag.
Lørdag kveld var en aften med praktisk arbeid i fokus.
Virravarr og skruer og bruksanvisninger og alt...ingen deler igjen denne morgenen.
IKEA er gode på pedagogikken. Jeg bruker litt flere minutter enn stipulert, men likvel.
Nå står alt som det skal, og jeg har fått mer orden i hula.
En påminnelse om at jeg er i "handyklubben" helt av meg selv, og hva skal jeg da med en kar?
"Folket vil ha William", skriver abc-en, det vil ikke jeg, jeg vil bare ha kaffe med melk, avocado og tomater til lunsj. Fred og sinnsro står også alltid høyt på ønskelista herihuset...
Jeg tilstreber det så mye jeg orker, men det er ei skjør greie.
Singel ja, men leve i vakum?
Nei.
Man har jo datamaskin må vite.
TV og radio mangler heller ikke.
På-knappene blir brukt hver eneste dag, og da...
"Gruppevoldtekt" er hovedoverskriften fra nettutgaven av Fædrelandsvennen en fredens søndag formiddag.
Kvinner skal kunne gå ute, eller inne for den saks skyld, uten risiko for å bli voldtatt av en gruppe menn
(eller en også..misforstå meg rett).
Det ryster meg hver eneste gang jeg leser eller hører om slikt.
Jeg kjenner jeg blir kraftig opprørt av hva noen menn tillater seg å gjøre mot mange mennesker.Kvinnemennesker.Så funderer jeg litt, og undrer meg over om det er nettopp der det ligger?
At menn som gjør sånt har glemt det er et menneske de forholder seg til.
En helt suveren kropp og sjel.
I disse tider hvor det er så mye snakk om at vi har oppnådd likestilling i Norge, skulle jo ikke slikt skje.
I et land med likestilte likeverdige samfunnsmedlemmer skulle vel alle kunne gå fritt omkring uten å bli forulempet på det groveste på grunn av kjønn?
Som jeg ser det handler voldtekt også om kjønn.
Det er stort sett menn som tillater seg denslags,
og det er stort sett bare kvinner som blir utsatt for disse overgrepene.
Likeverdighet?
Likestilling?
Det må da være veldig lov til å undre seg over alt som hevdes oppnådd her i røysa?
Det er blitt så stille rundt alle kvinnediskriminerende mekanismer de siste årene.
Nesten tabu å snakke om det, for vi er jo så likestilte.
Jeg tenker på et en gang i hine hårde dager diskuterte vi hva slags kvinnesyn menn som voldtar kan ha.
Enten offeret for krenkelsen er kjent eller ukjent.
Slikt snakker vi ikke om lenger, i alle fall ikke så veldig ofte.
Det er på høy tid å ta den diskusjonen tilbake.
Hvordan er det virkelig er fatt med all denne likestillingen og likeverdigheten?
Synnøve Sætrum
