Det er lørdag ettermiddag, og klokka er snart seks.
Jeg har skapt meg et hjem hvor jeg kjenner meg velkommen hver gang jeg åpner døra hit.
Rommene er gode, det er stille her, en stillhet som passer meg.
Akkurat nå hører jeg gresk musikk og tenker på valget mitt "andre hjemland" står overfor i morgen. Alt en leser har en sånn pest- eller kolerastemning i seg.
Uansett hva utfallet blir håper jeg det blir et godt for de fleste, ikke bare millionærene og milliardærene. Hjertet mitt er alltid der de svakeste er. Kan ikke greie se dette kynisk økonomisk.
Bak hvert et tall er det vanlige mennesker i nød. For meg er og blir det ufattelig at verden går med på de mekanismene i kapitalismens navn. Nei, jeg har ikke økonomiske modeller fiks ferdig på et fat i stedet. Jeg er ikke politiker eller økonom. Kun et vanlig menneske som ser at det som foregår er galt. Steingalt! De som mister hus og heim og sykestell og velferd og allerede elendige pensjoner eller sådan betalte jobber og i det hele tatt det aller meste har ikke fortjent det.
Det oser korrupsjon av hele greia, og en må ikke være professor for å begripe at noen stikker av med store gevinster, mens de ofrer medmenneskene. Ikke fortell meg at den lille kvinne og mann har ønsket dette med stemmesedlene sine. Pengene som blir tilført landet via lån gis ikke til menneskene, men for å redde banker. Tyske og franske i hovedsak om jeg forstår det rett...
Sukk og atter sukk...
Her sitter jeg med stearinlysene tent, sammen med kaffe og en vase ville blomster på bordet. Stuedøren står åpen, og selv om solen er borte bak havtåka er det varmt. Jeg har trukket i de vide gode plaggene, lagt fram Dagbladet og skal bare kose meg hele resten av ettermiddagen og kvelden. Sette ned farten enda mer enn jeg allerede har gjort, og kjenne på det dyrebare øyeblikket. Fred. Sinnsro. Trygghet. Tilfredshet med livet akkurat som det er, og telle alle mine velsignelser som ikke kan kjøpes for penger.
Hvor mange mennesker i verden ønsker seg ikke denne freden, men får det aldri fordi de kom til verden på feil sted og til gal tid?
Fortsatt god helg!
Synnøve Sætrum
