Torsdag 25. november stod dette å lese på nettet:
"Mer lønnsomt med trygd
Hovedårsaken til at det for en del er mer lønnsomt å motta trygd i forhold til å tjene penger på å jobbe, er det såkalte barnetillegget, som i dag utgjør 30.250 kroner i året per barn.
Tall fra Finansdepartementet viser at en del uføre må skaffe seg jobb med en årslønn på over 390.000 kroner om de ikke skal tape på å jobbe.
Med i denne beregningen er barnetrygd og kontantstøtte mot hva det koster å reise til og fra jobb og ha barn i barnehage.
I tillegg regner departementet inn at den uføre tjener 74.721 kroner, slik reglene åpner for.
– Kombinasjonen av utsikter til lav inntekt i arbeidslivet og ytelser knyttet til familiestørrelse, gjør at det for noen blir lite lønnsomt å jobbe. Mens mange barn gir opphav til større trygdeutbetaling, gir det ikke opphav til noe tillegg i lønn dersom man jobber i kassen på Rema selv om inntekten er den samme, sier Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret til VG.
Regjeringen forhandler nå fram en ny uføretrygd og et av forslagene fra det regjeringsoppnevnte Uføreutvalget som blant annet Røed satt i, var å kutte i barnetillegget.
Ifølge VG skal imidlertid regjeringen ha forkastet dette forslaget. De forhandler i stedet om å sette et tak på uføreytelsen, slik at den samlede trygdeutbetalingen etter skatt ikke overstiger 95 prosent av inntekten som trygden regnes ut fra. "
Igjen må jeg si jeg undrer meg over hva dette handler om egentlig? Snu opinionen totalt vekk fra de gamle tankene om solidaritet med de som er svakest? Heller spennen nedover som det er tradisjon for i statssystemer vi ikke har lik å sammenligne oss med. I alle fall ikke i min levealder som snart er femti.
Skal man tilbake til et Norge som satte folk på fattigkassa og definerte "vedige trengende" meget snevert.
Så snevert at man som syk og fattig egentlig bare kunne gå rett i ovnene, eller sette seg ut i skogen for å dø? Er det dit politikerne ønsker menneskene i "verdens beste land" å leve i?
Jeg skvetter, og jeg lurer...
Undringen er stor når man leser slike oppslag.
Den såkalte debatten i denne uka undrer meg minst like mye.
Særlig Stoltenbergs såkalte "logikk" om levealdersjusteringer.
Akkurat han skulle holde seg alt for god for å sparke der folk allerede ligger nede.
Jeg lurer på om han har glemt hvilken tradisjon partiet han er valgt inn for representerer. Hvem er det egentlig sine erender den mannen går?
Har han glemt hva valgseieren innebærer? Hva han skulle demme opp for?
Ser han ikke hva denslags utspill åpner for? Er det sånn at han ønsker seg FRP-regjering?
Jeg bare undrer meg.
Igjen:
Først og fremst er uføre kronisk syke mennesker. Alvorlig syke. Det lønner seg ikke for dem å være på trygd. De har gått ned til snaue 60 % av den inntekten de hadde.
Enten den var lav eller høy, har de heller ikke helse til å jobbe den G-en det åpnes for.
De fleste uføre jeg kjenner har ikke jobbet en dag etter at de ble alvorlig syke...
Uføre er ikke en homogen gruppe mennesker(dvs. en enslig ung med to barn og kapasitet til å tjene inn ekstra penger som det åpnes for), med homogen inntekt eller homogene lidelser.
At helt marginale tilfeller skal brukes som dokumentasjon og "sannhet" om en gruppe mennesker er kritikkverdig.
Igjen: de fleste uføre ikke kan jobbe på grunn av helsa.
De har faktisk sluttet i arbeid etter lange tiders sykemeldinger, behandlinger av ymse slag og så videre. Uten å bli frisk nok til å gå tilbake i arbeid. Mange dør tidligere enn pensjonsalder osv.
Fordi de faktisk er alvorlig syke. Noe som ikke for noen er en drømmesituasjon.
Hvem vil ikke være frisk, hvis de kunne velge?
. Så vidt meg bekjent får man heller ikke "kjøpt seg" en uførediagnose.
Jeg blir ganske matt jeg!
Synnøve Sætrum
