De motstridende sannheter.

I det siste har jeg tenkt en del på dette med de etablerete sannheter.

Med det mener jeg "fakta" vi tar for gitt, eller i alle fall stadig vekk blir minnet om gjennom massemedia.

De greiene som alltid følges av et slag klamt sånn er det...
Ingen diskusjon.Det er jo fakta!

Som at Norge er det beste landet å leve i i hele verden, og at vi nesten er det rikeste også, er en sånn sannhet. Kollektivt kan vi derfor klappe oss på brystet, og samle oss om selvtilfredsheten i de tusen hjem. Velte oss på sofaen etter middagen,eventuelt spenne livreima litt ut for å få puste, kanskje kikke med et øye på overfladiske nyheter fra verden der ute. Ta en blund til "Skal vi danse", eller "Kampen for kiloene", eller hva de nå heter alle undrholdningsprogrammene fra den virkelige verden?
Mediene forteller oss dette gang på gang på gang på gang på gang, så da må det jo være slik realitetene er, at vi er de flinkeste og flotteste og rikeste menneskene i verden, så se på oss, vi har skjønt det, eller?

I neste medie(ånde)drett hevdes det at vi har budsjettunderskudder hinsides i offentlig sektor, at vi ikke har råd til det ene eller det andre.Som å la pensjonister og uførepensjonister, uavhengig av inntektene de måtte ha opparbeidet seg rett til ha det så anstendig som mulig i tilværelsen. Man kan ikke la være med skatteskjerpelser for de svake. De er jo så nede like vel, ingen grunn til silkehansker eller lett på tå for den "banden". Kronisk syke med store sykdomsutgifter skal ikke lenger få fradrag på selvangivelsen. Sier seg jo sjøl de har jo valgt å bli syke selv!  Førsteklassingene  kan vel fortsatt bruke leseboka moren eller faren hadde for tre tiår siden. Prinsippet er jo det samme. Vi har bare ikke råd til å drive skole på ordentlig vis i dette styrtrike oljelandet.
Heller har vi ikke råd til å bruke oljekroner på å bygge opp en boligmasse for dem som ikke har råd til å kjøpe seg inn i det private. Et sånt som nabolandene våre besitter. Der kan man leie en anstendig bolig, til en anstendig pris. Hele livet. Både i Danmark og Sverige har man gjort noe med at ikke alle har mulighetene til å kjøpe bolig.
Nei da. Pengene "finnes ikke", eller den politiske viljen, eller ? Grådigheten derimot, den florerer. Mye vil ha mer, og faen....!

Vi må prioritere: Det betyr sette svake grupper opp mot hverandre.
Hvem som skal tilgodesees med hva eller ikke, det er det stuerent å diskutere. Flott avledningsmanøver er det også, for å tåkelegge at de som allerede har til mer enn salt i grauten karrer til seg fra felleskassa.
 Speiler vi ikke, som nasjon, også overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler og annet snadder her på berget?



Griskhet er som kjent for de fleste særlig rettet mot å samle penger, rikdom, mat og andre eiendeler. At det nesten alltid skjer på bekostning av andre spiller ingen rolle.
Den griske, og dem er det mange av heromkring, vører det ikke. Fra den kanten hevdes det uten å lee på øyenbrynet at en sigøyner som sitter på gata bare må bli sittende med koppen. Ikke gi dem noe! De har jo bakmenn som tar fra kruset. Bakmenn har så mange slags forkledninger sier nå jeg.
Og, de narkomane, alkoholikerne, eller psykisk syke har satt seg i den situasjonen selv.
De "må bare" se og "ta seg sammen" og slutte med det der. Alt for mye penger forsvinner fra bingen om man skal gjøre noe for de som ligger nede. De er alt for mange må vite.
Onkel Skruene gjør jo så mye for menneskeheten og samfunnet med bedriftene og arbeidsplassene sine, så la dem nå endelig få forsette med det.
Ikke kom med slitsomme sanger om å dele godene, og at det egentlig er nok til alle her i verden.
Gi gass!
Gi gass!

For at ståa skal se litt bedre ut enn det faktisk er forteller autoritetene hopen at noen må spare, bare ikke de. Men, de sier det ikke høyt at det er dem en slags iboende rett at de skal, koste hva det koste vil, fortsette med sitt.

 De motstridende "sannheter" er det ikke så mye detbatt om. Jeg drister meg nå likevel til å si noe, og tenker at det umulig bare kan være jeg som ser bristen. Det gledelige ved brister i hva det nå enn måtte være er at der kommer lyset inn.

De motstridende synlige etablerte "sannheter" bærer i det minste det potensialet med seg. Så det er jo noe.Mulig det er sånt kjetterne ble brent på bålet for før i tida, men jeg får tanker om griskhet og grådighet jeg. Enda værre er det med de mer usynlige etablerte sannheter.

Uten snev av skam tar jeg bladet fra truten og sier det som jeg ser det.
Vi har jo enda ytringsfrihet her på berget. Den er til og med helt gratis.
Til fri benyttelse også for den uten helse eller kronasjer på bok.
Måtte det vare!



For eksempel den stilltiende mobbingen som foregår på arbeidsplasser, eller i organisasjonslivet forøvrig.Det vi alle ser hende, men holder snut om.

Fenomenene og mekanismene som ingen sier noe tydelig og høyt om, men som  likevel vet er der. For sånn har det jo alltid vært...

Noe eller noen forhindrer oss fra bruk av talens makt.
Er det de stilltiende overenskomstene fra lukkede munner, eller rom, eller korridorer? Det som blir til i skyggene, er utydelig og vanskelig å angripe. Forsøker man stille spørsmål ved dem avfeies man med et:
"det er bare sånn det er". 

Underforstått: Godta! Ikke spør eller protester! Gi opp! Ikke mas om det!

Dette skal ikke rokkes ved eller forandres! 

Sågar er det vel nesten betraktet som tabu bare å nevne at skyggene finnes.

Da spiller man ikke spillets regler.

Hvilket spill? Hvilke regler? For hvem?

Noen befinner seg i skyggene og vet. Noen står utenfor og aner så vidt konturer.

Den som er offer for det kan grunne seg ihjel på "hva var det jeg ble utsatt for nå", men får sjelden eller aldri svar.
Hvorfor? Fordi det er farlig for noen eller noe?
Kollektiv feighet, er det det?
Eller bare den evige stikke hode i sanden, late som ingenting, snu seg vekk?

Den som utsettes for urett, han eller hun, bare vet at noe ikke er som det skal, og det blir ikke borte.

" Ring the bells that still can ring

Forget your perfect offering

  There is a crack in everything

 That's how the light gets in."

  Det finnes noe som ikke tåler, eller har sett dagens lys.

Ennå!

 
 


"Anthem"

The birds they sang
at the break of day
Start again
I heard them say
Don't dwell on what
has passed away
or what is yet to be.

Ah the wars they will
be fought again
The holy dove
She will be caught again
bought and sold
and bought again
the dove is never free.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That's how the light gets in.

We asked for signs
the signs were sent:
the birth betrayed
the marriage spent
Yeah the widowhood
of every government --
signs for all to see.

I can't run no more
with that lawless crowd
while the killers in high places
say their prayers out loud.
But they've summoned, they've summoned up
a thundercloud
and they're going to hear from me.

Ring the bells that still can ring

Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That's how the light gets in.

You can add up the parts
but you won't have the sum
You can strike up the march,
there is no drum
Every heart, every heart
to love will come
but like a refugee.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack, a crack in everything
That's how the light gets in.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack, a crack in everything
That's how the light gets in.
That's how the light gets in.
That's how the light gets in.

(Leonard Cohen)

Synnøve Sætrum