05 desember 2013

Good 9 at Home



Frokost servert i kroken utenfor rommet. Luksus for meg. Trøtt og lykkelig.
 
God morgen fra "Good 9 at Home".
Det er regnværsdag her.
Av og på.
Egentlig hadde jeg tenkt meg til Phuket by og det tidlig, for å finne det norske konsulatet og få ordnet med noen papirer. Vel, det har jeg for lengst skjønt er avblåst for denne dagen.
Har ingen bråhast.  
Jeg kjenner svetten renne, men blir sittende utenfor.
Luftfuktigheten er 98 % de øyeblikkene det er opphold.
Som nevnt er det godt å kunne dusje av seg all klamhet innimellom.

Rawai 5. desember 13   Foto: Synnøve Sætrum
 
I det jeg nevnte den tok jeg pause og en dusj...
Nå sitter jeg her med ny hud og tørr bomullssarong.
Alt syntetisk er for øvrig sendt hjem.
Helt ubrukelig på disse breddegrader.
Man må ha noe svetten trekker inn i.
Jeg har lite behov for å ikle meg en beholder uten pust.
Råttent kjøtt kunne blitt resultatet.
Glemmer aldri slankebuksa mamma fortalte meg om.
Hun brukte den etter å ha født meg.
Skulle gjøre superslank på en to tre...
Da hun tok den av om kvelden luktet det råttent kjøtt.
Det ble med det!

Tusenbein og foten min ja... Hadde følge et stykke på veien i dag.
 
Trenger dagslys og himmel, så jeg sitter utenfor og lytter til lyden av regnet. 
Wunderground. com forteller meg det er 28 grader og at de føles som 31.
 Jeg er enig. Dessuten er det vind fra nordøst.
Av og til fornemmer jeg noe som kan minne om et kjølig drag.
Skjønt jeg nok hjemme ville kaldt det varm sommerbris.
Litt akklimatisert er jeg nok blitt på disse to månedene, men ikke helt.
Reagerer fortsatt på høy varme og luftfuktighet. 
Jeg er under tak og har ikke et problem i verden.
Vekkeklokka sto på ni, og jeg kunne nok sovet lenger i den gode myke senga.
Akkurat i skrivende øyeblikk står en svært veltrent italiensk ung mann, naboen, og synger mens han henger klesvasken på stativet. Jeg hører kvinnelatter.
Hun er fra Australia og følger denne atleten til treningsstudio to ganger om dagen.
Fortalte meg med et smil at når de er her kommer hun ikke unna...
 
Et lett sukk glipper...
Jeg sender en tanke til Middelhavet og en "gresk gud" jeg kjenner.
Ønsker han alt godt i disse ulvetider for mange medmennesker i Hellas. 
Han fortalte meg mye om tøffe tider og utsiktene til å kunne miste alt.
 
Det blir Grekenland og andre land når det nærmer seg vår i Europa. 
Ikke tvil i min sjel, men nå er jeg her. 
Jeg har lest om stormer både nord og sør i Norge.
Vinterstormer, og jeg er takknemlig for å slippe skuffe snø.
Kle meg med i mange tjukke lag for å spare på strømmen.
Der jeg har bodd de siste årene var det ikke ordentlig gulv.
Bare belegg rett på betongen, og selv om jeg har mange tepper var det kaldt.
Heller ingen muligheter for vedfyring.
Ingen ovn satt inn til tross for at pipa var der.
Da jeg spurte om det kunne gjøres, og forklarte hvor kaldt det var fikk jeg beskjed om at jeg kunne sette inn sjøl. Men, det var ikke snakk om å gi noe vederlag eller trekk i husleie...
Selvsagt gjorde jeg ikke det. Det får da være grenser for å la seg bli utnyttet.
Leiligheten lå i et frosthull, og det ble der etter.
Ikke alle operatører i leiemarkedet bryr seg om hvordan det er å bo der.
Ofte rigger de til med billigste og kjipeste sort av alt, og tar blodpris for elendigheta.
Det synes for meg som det kun handler om penger, ikke menneskelighet.
Sier man åpent at man leier risikerer en mistenkeliggjøring av seg selv og det som verre er.
Sånn er det blitt. Om jeg tøver og dikter? Ikke i det hele tatt.
Har kjent det på kroppen mer enn en gang der hjemme i Norge... "verdens beste land"....
 
Jeg forstår ikke den tankegangen som handler om at leide hus og leiligheter ikke er hjemmet til den som betaler leia. Min morfar leide for eksempel hele sitt liv. Trondheimsveien 19 på østkanten i Oslo.
Der levde nå jeg mitt første leveår også.
Tror ikke jeg tok noen som helst skade av det. Tvert i mot.
Vi reiste dit hver eneste sommer hele oppveksten.
Det var hjemme hos bestefar, og jeg kom aldri på noe annet.
Hvorfor skulle jeg egentlig det? 
Men, det var jo før i verden mens det enda var mulig å leie et anstendig sted, til anstendig pris også i Norge. Alle har faktisk ikke råd til å kjøpe, ikke da og enda mindre nå sånn som det har utviklet seg med boligprisene. Tror ikke det er noen sjanse for at den blåbrune regjeringen vil gjøre noe for folk som er avhengig av å leie bolig. Dessverre tror jeg det kommer til å bli enda tøffere.
Å tro noe annet ville være utrolig naivt.
Profitt foran alt er jo disse partienes hovedanliggende.
 
Skjønner du denne profitt-tankegangen foran alt annet i "verdens beste land"?
Jeg gjør det bare ikke... What so ever !
Nei, den leiligheten på Høietun savner jeg ikke en plass. Jeg var overmoden for oppbrudd.
 
Damene som gjør alt de kan for at jeg skal trives og føle meg hjemme Appelrich og Jimmie. 
De lykkes med det.
Foto: Synnøve Sætrum
 
Reisen nærmer seg to måneder.
I dag den 5. desember fyller Rama IX av Thailand år.
Jeg fikk spesielle kaker og frukt sammen med frokosten i anledning "min konges fødselsdag" ble jeg fortalt. Nybakte saker som minnet om smultringer og smakte herlig, sammen med frukten som var en mellomting av eple og pære. Om jeg klager? Nei og atter nei!
Tilbake til bursdagsfeiringen. Monarken er svært populær i Thailand.
Kong Bhumibol Adulyadej, er født i 1927 i Cambridge, Massachusetts og er den niende kongen i rekken av Thailands Chakridynasti. Han overtok tronen etter at broren Kong Ananda Mahidols døde i 1946.  Formelt ble han kronet i 1950. Han er den kongen som har styrt landet lengst, i tillegg til at han er verdens lengst regjerende levende monark. Dronningen heter Sirikit, og sammen har de fire barn. Tronfølgeren er sønnen Mahavajiralongkorn og i tillegg har kongens yngste datter Sirindhorn tittel som kronprinsesse med rett til å bestige tronen.
Siden broren er eldre har han allikevel førsteretten.
 
Bursdag eller ikke bursdag, bolig eller ikke bolig.
Hjemme er der en sover og er til enhver tid.
Nå er jeg våken. Svetten hagler igjen.
Det er opphold akkurat, og jeg skal benytte anledningen til innkjøp av mer soda og annet jeg trenger. Ikke lang vei til nærbutikken her.
Kanskje jeg får tatt meg en god spasertur på kjøpet. Alt vel. Såre vel. Ha en god dag.
 
Synnøve Sætrum