MASSASJE

Utsikt fra en stol... Foto: Synnøve Sætrum

Massasje skulle vært delt ut på blå resept for diverse kronikere,

og som forebygging mot alt mulig for dem som er så heldige at de bare er kronsisk friske.

Godene må fordeles likelig må vite.

Når det ikke er sånn skrudd sammen her i verden,

så kan man gjøre seg ekstra fortjent til luksusen det finnes så rikelig av heromkring.

Tjenesten tilbys tett i tett, men den fallbys ikke.

Bra det, for de skal ha all respekt disse damene (og noen få menn) for jobben de gjør.

Noen små 'vondter' har jeg ennå, men det er ikke tvil om at berøring virker.

 Sakte men sikkert blir man blir knadd velsignet fri for alskens smerte og spenninger.

I landet med alle smilene har det vært gråværfredag.

Ingen hindring...

Bare noen timers pause fra den evig skinnende tropiske sola.

Ikke dårlig vær.

Ikke dårlig klær heller.

 Her snakker man kun bikini med sarongen slengt over.

Jeg har gått den drøye tre kilometer lange vegen til sørenden av Karon Beach.

Havet var et ganske voldsomt bulder i øret denne formiddagen,og etter at jeg hadde spist lunsj bestemte jeg meg for å gå veien tilbake. Se hvor langt det egentlig er fra den ene til den andre siden. Mye lenger enn forventet. Sikkert fem kilometer tilbake, og havets bulder er intet mot den infernalske trafikkstøyen etter hovedveien her. Svetten spruta, men tuk-tuk førernes oppmuntrende 'taxi madame' var likevel helt forgjeves. Har man bestemt seg for noe så skal det gjennomføres om enn det muligens avstedkom ei lita blemme under den ene foten. Jeg skjønner jeg må være noenlunde tilvent varmen siden jeg kan labbe i veg på det viset uten å segne om.

Ved vegs ende tok undertegnede bare en dusj som snarest før hun satte seg i stolen for fot-massasje. Heldige meg.

De gangene jeg sitter der vekk for verden, med lukkede øyne og bare nyter hender det jeg tenker på hvordan man kan artikulere noe så vanvittig deilig.

Det er som om alt jeg har hatt av sorg, bæven og stress i livet renner ut sammen med berøringene. Lutter velvære. 

Alt blir bare et stort:

 Hvordan kan det være mulig?

 Ikke snakk om å ville bytte liv med noen en plass.

Den totale tilstedeværelsen i ren nytelse.

Hver eneste gang kommer jeg sakte tilbake til verden i det timen er på hell, alltid som et nytt og totalt avslappet menneske på jorda. Massasje skulle vært...

Ha god fredag!

Synnøve Sætrum

DET ER DEILIG Å VÆRE NORSK PÅ PHUKET I THAILAND

Karon Beach.  Foto: Synnøve Sætrum

Fløyelsdager mot sinn og kinn.
Den ene ut, den neste inn...

Tiden renner lik melissand og jeg følger villig med.
Deilig å være norsk i Thailand.
Riktignok er ikke bostedet i Karon som havstedet på Ko Lanta, men ikke et knyst til klage herfra.
 Man har jo bein å gå på vekk fra trafikkstøyen.Her finnes mange av dem.
 Jeg utvider horisonten hver eneste dag.
Her er stort nok til å finne noe nytt hele tiden.
Følelsen av at jeg kan komme til å bli lenge på Phuket har satt seg.
Karon Beach har mang en fredelig lomme.
Sola kan det med å skinne varmt på disse trakter.
Det er som om Thailand er i ferd med 'å suge meg inn'.
Jeg liker varmen og menneskene, skjønnheten, kontrastene og kaoset.
Føler meg oppriktig hjemme i det fremmede.
Det gir ro til å 'bare være'.

Tillate meg å være meg.
Like gode stoler og bord med rene duker.
Jeg er ikke noe luksusdyr, men liker snevet av komfort.
Øynene er til for sånne små detaljer.
Det skal så utrolig lite til for å øke trivselen mange hundre prosent.
Akkurat denne morgenstunden sitter jeg på Baankaron med skygge over hodet.
Slurper kaffe, og leser om den sinnsyke norske mannens tankegods.
Uansett hva mannen feiler, så har han diskvalifisert seg for deltakelse i det norske samfunnet til evig tid. Sånn lyder i alle fall logikken min her og nå.

Jeg samtaler litt med dama i resepsjonen.
Hyggelig er hun, hjelpsom og språkmektig.
Som de aller fleste thaier jeg snakker med møter hun meg med ekte vennlighet, åpenhet og smil.

 Hun forteller hvordan jeg kan få fornyet visumet mitt med endagstur til Burma herfra.

 Den andre øya kaller hun det.
Jeg kommer til å følge opp tråden etter hvert.

Vi snakker om vinterklima og likheter og forskjeller mellom Thailand og Norge.

 Litt kvinnesak og litt annet.

Samtalen gjør meg glad og konsentrert.

Som sagt: Det er så mange hyggelige mennesker her.
Og, sånn går denne dagen også tenker jeg.
Nå skal jeg spise frokost sammen med reisefølget,
mens jeg fintenker litt på hvor deilig det er å være norsk på Phuket i Thailand.

Synnøve Sætrum