Den store kjærligheten og individets
udødelige betydning har funnet sin apati
i meg. Det som er igjen her er menneskene og
det de forbruker for å opprettholde sin
menneskelighet. Blodet strømmer fra hele verden
direkte gjennom hjertet med en vår av fugler og
frø og spirer og gamle trær, og skjørter og legger
i skjønne strømper. Og sola er skarp og skiller
lys fra skygge og varme fra kulde, slik en hard rus
kan skille blod fra kjøtt, kropp fra forstand og
springe ut i utilsiktede kniver mot hjertene.
Tankene kretser om kjærlighet og penger, sjelen her
er en øde hore i naturens ufattelige skjønnhet.
(Torgeir Schjerven; "Tanker og andre personlige bedrifter (kjærlighet og død)",1989)
