Jeg har latt meg fortelle at jeg har et "forvrengt verdensbilde".
Det er jeg mektig stolt av.
Venstresidestolt!!!
Så det så, og med det menes som følger litt nedenfor.
Hvilket jeg har fått så hatten passer for.
Helt i orden for meg, mine verdensanskuelser består.
Skulle ønske det ikke var slik med tanke på millioner av lidende medmennesker, bare så det er sagt ennå en gang.
Jeg er genuint opptatt av tingenes iboende faenskap.
En håndfull fattige tiggere gir oss rike en påminnelse om ståa på jorda. Verden er ikke Norge alene, selv om vi ynder tro det her i verdens beste og rikeste og fredeligste og flotteste land.
Norge mitt Norge, hvor vi har så mye fred at vi glemmer krigenes redsler. Katastrofetrøtte 'zapper' vi over til Hellstrøm som ordner opp på etablissementer der matmangel ikke er tema. Vi er så mette at vi blir forbanna på dem som sulter, og så friske at vi lever til vi blir hundre. Minst!
Ukrutt forgår ikke så lett, sier et gammelt munnhell.
Kanskje det ikke var ment brukt i sammenhenger som dette, men jeg gjør det likevel.
Hvordan kan det ha seg at mennesker dør av lett kurerbare sykdommer fordi de ikke har penger til medisiner, samtidig som medisinprodusentgigantene 'dumper' ubrukeligheter i fattige land for å begrense de økonomiske tapene?
Puuuhhh!!! Utmattende ikke sant?
Enda mer og særlig for dem som tar møkka i god tro.
Hvordan påvirker det helsa til den som inntar 'søppla'?
Jeg undrer meg, og kan slett ikke holde opp!
Det har heller aldri vært så mange vepna konflikter som nå.
Krig er et pågående blodig helvete for menneskene, mens våpenprodusentene lever sine glade dager.
Noen skor seg på andres elendighet, men det er jo 'greit'.
Kapitalismen rår, og lidelsene består.
'Forvrenger' jeg verdensbildet ved å si at noen få tjener rått på det?Det er da vitterlig ståa.
Inntektene finnes der, men de kommer ikke verdens krigsherjede, sultne eller syke til gode.
Jeg undrer meg enda litt mer, jeg bare må ha den.
Undringen.
Dessuten er det fortsatt slik at mange av Norges unge
(og en del andre uten spesielt feit lommebok) bekymrer seg for om de noen gang kommer til å kunne skaffe seg en bolig.
Jeg snakker ikke om palasser.
Bare en liten, men anstendig leilighet.
Hvordan det går med sysselsettingen i framtiden bekymrer flere enn meg, så lenge markedskreftene rår.
Jakten på den maksimale profitten har enorme negative menneskelige konsekvenser.Sånn er mekanismene som styrer.
Her tas ikke menneskelige hensyn, eller deles ut ved dørene.
Vinn eller forsvinn, som før skrevet.
Kanskje er det naivt og utopisk, men ideene om noe annet enn det bestående er der. Undertegnede drømmer fortsatt om 'en jord der blomster gror', og rettferdige livsvilkår, fred og inkludering for alle verdensborgerne.
Det passer meg utmerket å gå med hodeplagget på snei.
Det gjør meg bare spesielt stolt.
Venstresidestolt!
Synnøve Sætrum