Ut i varmen på flyplassen i Krabi.Uten langermet jakke. Strømpene i sandalene hadde jeg fjernet på flyet ned. Ingenting som minner om kommende frost og vinterkulde. Den lange men likevel helt overkommelige reisen fra nord er over. Vi rekker solnedgangen og bagasjen viser seg. Ingen problemer med noe som helst. Taxien frakter oss trygt til Ao Nang hvor fløyelsmørket har senket seg. Varmen er langt fra uhåndterlig. Sammenlignet med Egeerhavets noe råere luftfuktighet er den mye mykere her. Jeg svetter, men langt fra uutholdelig. Så vet dere det vennene fra Rhodos som reagerer...
Ao Nang. Typisk turiststed og det kan være greit nok å begynne med et slikt. 'Arbeide' seg fra det kjente og ut i det ukjente. Finne informasjon og forhøre seg om all verdens der man møter backpackere og folk med erfaringer fra langturer. Noen som meg også kanskje... 'backpacker light' med trillekoffert. Mens vi vandrer gatelangs kjenner jeg meg litt skuffet og usikker. Turistbod etter turistbod... Selv om de er blidere og mer imøtekommende enn i Europa forsøker de likevel å lokke deg til kjøp av uinterresant skrammel. Har man sett en turistbod, har man sett dem alle...
Men, vi finner et sted hvor vi hører og skimter havet, blir servert asiatiske nudler med sjømat. Støyen fra trafikken blir borte bak husrekkene vi passerte. Spisepinnene fungerer og jeg kjenner at jeg lander. Stjernene lyser over oss, og det føles helt fantastisk å være i gang. Ha gjort det. Kastet begrensningene frykten gir. Et par timer seinere er sinnsroen total og jeg sovner som en stein. Ingen innpåslitne mygg. Ingen støy. Bare gode drømmer for litt slitne lemmer. 
Railey. Foto: Synnøve Sætrum
Foto: Synnøve Sætrum
Foto: Synnøve Sætrum
Foto: Synnøve Sætrum
Den første uka bare forsvinner. Alle inntrykkene smelter i hverandre. Turistmaskinen Ao Nang står som grell kontrast mot overveldende vakker natur. Klippeformasjoner og farger jeg aldri har sett før. Hav grønnere enn fantasien. Melis-strender, varmt hav, båtturer, stråhytter, ufattelige tavernaer med tean så langt nedi tanga at man blir våt. Bade med t-skjorter og bukser på for å beskytte nordisk hud mot sola. En helt annen type solfaktor enn jeg er vant til fra Norge eller Hellas.
Det underlige er at det ikke spiller noen rolle for kald går det ikke an å bli.
Øyhopping i nærområdet, fryd i den litt kjørlige norske sjela.
Jeg vet det finnes dødelige slanger, skorpioner, krokodiller, malariamygg og annen 'underholdning' i dette landet også. Det er jo her de hører til.Noe ønske om nærmere bekjentskap med dem har jeg likevel ikke. Er litt pysete sånn uten at det stopper eventyreren i meg,
og på Swiss Charlet gjestehus sover jeg som et barn. Madrassen er utmerket og natta er trygg.
Her finnes verken ellediller eller krokofanter, men jeg har en gekko i taket.
:-)
Synnøve Sætrum
