Festivaldager i Kristansand og Arendal

Denne lørdags morgenen er av de grå hvor jeg føler meg veldig alene. Noen har fjernet sola, og jeg finner ikke paletten med fargene. Alene på den måten man ikke vil være det(Heldigvis vet jeg det går fort over, men det varer nå en gang så lenge det varer.). Jeg våknet med skallebank, enda jeg ikke har gjort annet enn å være litt lenger oppe enn vanlig. Når jeg kjenner etter er jeg litt nysen og frysen. Brygger jeg på noe?

Begge putene hadde jeg kastet på golvet, og håret var i en knute som insinuerte alt annet enn singelsoving. Etter nesten et kvarter med børsten kom jeg på tanker om kaffeduft og nystekte rundstykker. Til om med kokte egg, som jeg ikke er noe glad i. Jeg ville bare ha det sånn når jeg kom ut fra badet. Nyhentet avis fra postkassa, og et ”god morgen kjære”.

Jo, jeg kan drømme jeg…Eller savne noen heter det vel...
 Kaffen satte jeg på selv, og det regnet på sengetøyet jeg hang ut i går. Det rett ved siden av solsikken som ser ut som den har vært like lenge i ørkenen som undertegnede. La det regne! Det er loven om tingenes iboende faenskap det.
Ok, jeg har vært på festivaler i flere dager, og det blir mer etter hvert denne dagen. Mye å glede seg til også i dag, når jeg bare får tenkt meg om. Likevel er jeg ikke helt i hakk. Denne morgenen er det grått, og litt trått. Jeg har lest Fædrelandsvennen om de kongeliges eskapader i og utenfor båten. I Vogts Villa har jeg faktisk vært flere ganger i jobbsammenheng, så jeg vet hvordan de har det. Som om det spiller noen rolle. Jeg skal ikke ta debatten om okkupasjon av Dvergsøya her og nå. Ikke en mot og for monarkiet heller. Har rett og slett ikke futten.

Festivalbesøk...

Foto: Synnøve Sætrum

Kanskje det er blitt litt mange inntrykk for ei voksen dame de siste fine dagene. Store seilskip og musikk om hverandre. Det er gøy med store seilbåter, og folk. Begge deler er kjekt å se på. Jeg fikk vandret litt i vrimmelen i havna på torsdag. Flotte skuter, og jeg fikk til og med vært om bord i et par av dem. Aggregat har de jammen også … Selv om jeg fikk assosiasjoner til sjørøvere enkelte steder. Hva kan jeg ha lest tro? 

(Guro Von Germeten på Knubben. Foto: Synnøve Sætrum)

Musikk er enda gøyere. Hørte fantastisk gitarspill av Margaret Stowe og Barbara Jungfer i Bakgården i går ettermiddag. Taket var også fantastisk. Det øsregnet, og ble ganske skummelt etter hvert. Jeg tok på meg festivalcapen da vaktene begynte bli urolige. Jeg er enig med dem som sier Lady Moscow var dagens gladeste og sprøeste opplevelse. For en spilleglede. De hadde fortjent et adskillig større publikum. Ingrid Olava har fin stemme, men er litt for kjedelig for undertegnede. Navigator er spiselig og safe. Sivert Høyem tok seg bare opp og opp etter hvert som de fikk justert lyden ordentlig. Merkelig at så proffe folk ikke greier det med en gang. Jeg er amatør, og vet ikke hvorfor det er sånn. Men, jeg har da hørsel! Guro von Germeten hørte jeg da vitterlig på Knubben i går, men tar gjerne reprise på Kai 6 i dag. Spennende musikk og tekster. For en stemme og for ei dame. Hun er til og med verdt å stille seg opp i regn for hvis det ikke stopper.
Noen ganger bare ringer telefonen og avbryter hele tankerekka.Rykker meg ut av tumleriene som om ingenting var hendt. Finfine greier! Jammen skal jeg ut og bevege meg blant mennesker denne dagen også viser det seg.
Noe av dagen får jeg følge med den unge generasjonen. Heldige meg.
Solskinn ute? Nei.
Har jeg regntøy og paraply? Ja.
Ensom? Ikke mer en sunt er, tror jeg:-)
Aleneboer? Ja.

(Synnøve Sætrum)

(Seilskute på vei ut fra Arendal. Foto: Synnøve Sætrum)