Så møtte jeg deg,
som hadde mot til å se.
Uten å gjøre vondt
krenke
eller mane
rasende bitterhet
Så møtte jeg deg,
som så at jeg var trøtt.
Trøtt av å stå med
ryggen mot veggen.
Trøtt av å være alene
med tankene i og om verden.
Ikke ensom mer...
Er det mulig?
Skulle jeg få begynne fra begynnelsen?
Vakkert, vart, vemodig.
Krevende, klok, klar kjærlighet.
Synnøve Sætrum
Tenker på det du skriver om å være singel godt blandet sammen med dette her. Jeg vet ikke om det er direkte om deg. Lyrikk er jo ikke dagbok, men jeg tenker du må ha levd og opplevd og elske mye for å kunne skrive sånn.
SvarSlettGode refleksjoner gir det også dette her.
Takk skal du ha