Foto: Synnøve Sætrum
Tropesoloppgangen vekket meg litt etter seks den 124. dagen i Thailand. Skikkelig flott å ha det sånn en gang hvert skuddår. Kaffekopp nummer to smaker godt den også. Jeg har bladd meg gjennom litt fjerne nyheter på ABC-siden. Sett videoer av sjeldne delfiner, bjørn som svinger staven og kollapsende boligblokk. Det er så mangt man kan bruke morgentimene til. Så må jeg innrømme at jeg ikke orket klikke meg inn på bildene av den nye svenske tronarvingen. Nettet gikk for tregt. Er slikt en majestetsforærmelse? Meget mulig det men jeg skal stå i det. Straks skal jeg ned og spise frokost og så blir det smurning etter alle kunstens regler. Beskytte huden mot sola, det er det naturlige. Særlig her omkring. Hva thaiene synes om oss europeerne mens vi sprader hvite og røde rundt på strendene er meg uvisst. Aparte er et ord som renner meg i hu. Tanke nummer to er at alle skal jo leve av noe, og da spiller det kanskje mindre rolle. Sola er i alle fall guden over alle her på kloden (hvis jeg er snill og ikke nevner kapitalen da...denne morgenen). I alle fall i masseturismens land. Kreftene som driver den er allerede nevnt. Alt har sin årsak og virkning. Sånn er det.
Om et par timer er jeg nok på 'holmane og skjærane' og bader så mye jeg klarer. Solinga blir noe sekundær om dagen. Jeg ligger konsekvent i skyggen... :-)
Loangboatdag i dag.Siden det er så varmt i vannet må jeg utover til litt mer havstrømmer.
Ikke at vanntempen blir noe lignende Rhodos eller Norge,til det er sommertid i tropene for varmt. Skjønt det kalles visst bare vår her nå, men jeg har aldri opplevd noe så brennhett. Morgentimene er skjønne med temperaturer 'bare' som de aller varmeste Rhodos-dagene. Jeg sitter lenge i senga og drikker kaffe mens jeg tenker på hvor heldig jeg er. I løpet av denne tiden i Thailand har det jammen ikke vært mange nedturer.Ikke har det vært nevneverdige tumulter meg og reisefølget i mellom heller. I det hele tatt så har det aller aller meste gått over all forventning. Her i Ao Nang slutter jeg på et vis ringen sånn mentalt. Når jeg oppsummerer har jeg et uendelig billedgalleri for mitt indre. Hver eneste dag har på sitt vis hatt sitt høydepunkt. Selvsagt er noen minner mer stas enn andre. 124 dager stas er ei stund. Jammen har er jeg priviligert, og enda er det hele 17 dager tilbake før vi sitter i flykroppen. Dager det er all grunn til å se på gjennom det positive øyet. Bare nyte det som ligger her utenfor vinduene i gjestehuset.
Kjenner på meg at det er en fin måte å feire skuddårsdagen. Det kan i grunnen bare bli en sånn skuddårstradisjon det der siden tradisjoner og vaner er viktige ingredienser når man skal leve det gode liv. Hvilket jeg har til hensikt å skulle hver eneste dag.
Ha flott skuddårsonsdag!
Synnøve Sætrum
Ha fortsatt nydelig liv hvor du enn måtte befinne deg Synnøve. Det har vært nydelig å følge deg på turen din. Kjempeflotte greier, og lykke til med neste prosjekt. Du er kjempegod til å formidle. Fatter og begriper ikke at ikke noen setter denne bloggen på forsiden av aviser, så mange dårlige blogger de gjør det med. Dette er jo stort sett kvalitetslesning!
SvarSlettSkriv i veg flotte dame!
Jo tusen takk skal du ha hvem du nå var som ga meg denne fine kommentaren. Nå forsøker jeg få solgt noen äv disse tekstene. Vi får se hvordan det går.
SlettHa en nydelig julikveld hvor du nå er!