Foto: Synnøve Sætrum
He he.. jeg synes det er storvegs at her nærmer seg femti tusen sideoppslag på Ytringsstedet.
Kunne jeg aldri kunnet innbille meg da jeg begynte skrive denne typen tanketumlerier rundt verden og livets noen ganger skjeve og rette gang. En rosablogger ville vel bare uttrykket et overbærende fnys. Så vidt jeg har lest har sådanne over hundretusen oppslag i uka. Skjønner de tjener penger på reklame ja. Egentlig vet jeg ikke helt hva en rosablogger er og slår opp noen definisjoner.
Thomas Moen, som etter det jeg har funnet ut skal være en kjent blogger,definerer rosablogger som:
”Ei jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker, samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.”
Thomas Moen beskrives som "den kjente bloggeren".
Skal jeg gremmes over at han ikke er kjent for meg?
Eller at jeg ikke leser noen rosablogger pr. definisjon overfor.
Kanskje blogg type Ytringsstedet kan defineres som burgunder virkelighetsblogg.
Skrevet av ei dame i sin beste alder. Undrende over livet, tilværelsen, politikken, filosofien og livet som sådan. Hun er helt uinteressert i interiør og hva slags klær og design for leiligeten.
Åndelige dimensjoner ved tilværelsen er mer saken her.
Derimot leser jeg mange andre, og koser meg med det.
Noen av dem anbefaler jeg også her.
Les litt på siden min så finner du fram til mer enn akkurat siste tekst.
Å dele tanketumlerier rundt mangt og meget på nettet er flott.
Fint å kunne føre til bloggs det en tenker på og står inne for i skrivende øyeblikk. Skal ikke beinhardt påstå at jeg fortsatt står inne for alt jeg har skrevet gjennom over syhundre tekster.
Det er umulig å huske, men noe problem er det ikke for meg. Livet er foranderlig, og det hender jeg skifter mening selv om jeg er over femti.Kan til og med om nødvendig innrømme at jeg tok eller tar feil. Mer enn en gang er det sider ved saker som man ikke har tenkt på. Naturlig for den som ikke er allvitende. Takknemlig, veldig takknemlig, for akkurat det.
Eller at jeg ikke leser noen rosablogger pr. definisjon overfor.
Kanskje blogg type Ytringsstedet kan defineres som burgunder virkelighetsblogg.
Skrevet av ei dame i sin beste alder. Undrende over livet, tilværelsen, politikken, filosofien og livet som sådan. Hun er helt uinteressert i interiør og hva slags klær og design for leiligeten.
Åndelige dimensjoner ved tilværelsen er mer saken her.
Derimot leser jeg mange andre, og koser meg med det.
Noen av dem anbefaler jeg også her.
Les litt på siden min så finner du fram til mer enn akkurat siste tekst.
Å dele tanketumlerier rundt mangt og meget på nettet er flott.
Fint å kunne føre til bloggs det en tenker på og står inne for i skrivende øyeblikk. Skal ikke beinhardt påstå at jeg fortsatt står inne for alt jeg har skrevet gjennom over syhundre tekster.
Det er umulig å huske, men noe problem er det ikke for meg. Livet er foranderlig, og det hender jeg skifter mening selv om jeg er over femti.Kan til og med om nødvendig innrømme at jeg tok eller tar feil. Mer enn en gang er det sider ved saker som man ikke har tenkt på. Naturlig for den som ikke er allvitende. Takknemlig, veldig takknemlig, for akkurat det.
Det er lørdag, og jeg er nesten i rute med all pakking til vinterens langtidsferie i Thailand. Ikke lenge til jeg igjen setter beina i "smilets land". Om jeg gleder meg? Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!!
Kom gjerne nedover på besøk venner. Hua Hin og Chiang Mai er perler i verden. I det hele tatt så er det godt å være norsk i Thailand.Jeg skulle ville skrive en tekst om at jeg bare gleder meg til å komme av sted til varme, sommer og det ukompliserte gode og mye lettere livet.
Det er ikke løgn heller. Selvsagt gleder jeg meg mer enn flyskrekken jo nærmere avreise jeg kommer.Men, det finnes metoder for å trappe ned denslags til et minimum også.
Sinnsrobønnen er fin for eksempel.
Men, nå er det lørdag og jeg skal kose meg med familiens helesminister.
Boxseren Castor med andre ord.
Kom gjerne nedover på besøk venner. Hua Hin og Chiang Mai er perler i verden. I det hele tatt så er det godt å være norsk i Thailand.Jeg skulle ville skrive en tekst om at jeg bare gleder meg til å komme av sted til varme, sommer og det ukompliserte gode og mye lettere livet.
Det er ikke løgn heller. Selvsagt gleder jeg meg mer enn flyskrekken jo nærmere avreise jeg kommer.Men, det finnes metoder for å trappe ned denslags til et minimum også.
Sinnsrobønnen er fin for eksempel.
Men, nå er det lørdag og jeg skal kose meg med familiens helesminister.
Boxseren Castor med andre ord.
Castor i det grønne. Foto: Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar