God morgen!

God morgen 21.juli 11. Foto: Synnøve Sætrum

Har sagt god morgen til mine blomstrende Ipomoea Tricolor denne dagen.

Jeg glemte ikke et god morgen til alle de andre blomstene heller.

I år har vanningen vært utmeret, så det er frodige tider utenfor.

Høysommer, uten at jeg helt kan begripe vi er nærmere høst en vår.

En sommer er så flyktig, og jeg lengter alltid så intenst til den når den ikke er her.

Noen lengsel etter vinteren har jeg aldri. Jeg er glad i norske fjell og daler, det er ikke det. Skitur på glitrende føre kan være en opplevelse i riktig selskap, men nei, våren og sommeren er det ingenting som slår. Når det grønnes og skogen står ny i tusner av grønne nyanser er de aller flotteste øyeblikkene sett med mine øyne. Nå har trærne lik grønnfarge og naturens blå klokke er også i blomst.

Det sier meg at det snart stunder mot høst, så det er bare å nyte sommerdagene.

 Om 7-8 timer har den foldet seg sammen for godt, blomsten med soloppgangen i sentrum. Forgjengeligheten blir så tydelig for meg når jeg følger livsløpet dens hver eneste dag.

Alt er forgjengelig, også jeg. Men, akkurat nå er jeg, og det er jeg glad for.

 Leste noen blogger jeg følger denne morgenen, og fikk mine perspektiver.

Det kan være en fin opplevelse å gå over blogghimmelen etter vann. 

 Rett som det er får jeg andre perspektiver og innspill i dagen min gjennom dem.

Det slår meg stadig at en skikkelig blogg (med det mener jeg bloggene til skrivende mennesker... jeg er ikke så interessert i interiør og sånn..) er god lesning.

På en eller annen måte inspirerer tekstene, gir større perspektiver.

Nei, jeg får rive meg vekk fra virituelle tegn og bilder. Ut i virkeligheten. Første morgen med solstråler på all den tid. Så det er deilig å kikke ut. Kanskje man skulle luke litt i bedene før de gror over av intest vannet ugress. Den som har dagen får se. Nytes skal den i alle fall.

På en eller annen måte.