1. mai 2013

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

Kom mai du skjønne milde, og denne dagen er det den 1.

Gratulerer med dagen !

Den viktigste  festdagen for alle menneskers rettigheter.

Arbeidernes internasjonale frigjøringsdag.

Internasjonal solidaritetsdag trengs i en vaklende verden.

Nei, alt er ikke i orden i Norge heller. Tenk bare på den gruppa mennesker krefter her omkring vil "nekte adgang til riket".

Det har vi hatt grunnlovsfestet før. Var det noe bra?

Hva skjedde med jødene når man fra offentlig hold begynte nekte dem både datt og ditt ? Ikke glem det. 

Løft blikket og tenk: 

Er det noe demokrater kan stå for? 

 

Europa vakler. Millioner er arbeidsledige. Tjueseks millioner. Det er mange det. Og, mange av dem er offer for kapitalistisk spekulasjon. For jaget etter den ultimate profitten for de få...

Vanlige mennesker som meg, og deg som leser, må gå fra hus og heim fordi de ikke har penger. Jobben med inntektskilden finnes ikke mer.

 

Det er slett ikke snakk om å ta seg sammen og bare finne en. De finnes nemlig ikke mer. Hvor skal man da gå? Når man til slutt blir stående helt uten alt? Kanskje ut på gata med tiggerkoppen. Det handler om å ikke ha valg. Slik ting og tang er skrudd sammen i urettferdighetens navn er det slik at arbeidsledighetstrygd ikke er noen selvfølge. Sykepenger er ingen selvfølge. Permisjon i forbindelse med fødsler og død er ingen selvfølge. Ei heller uførepensjon når kronisk sykdom rammer. Farlige greier å bare lene seg tilbake, klappe seg på vomma og tro alt bare går bra alltid. Sånn er det ikke. Det handler om å ikke drukne i navleloet. Ikke sant?

 

Her i Norge har vi ennå rettigheter. Sikkerhetsnett for den som får problemer på et eller flere vis. Fint og flott det. Det skal vi være stolte av. Veldig stolte, men likevel ikke stikke nesa så høyt i sky at vi snubler i ren selvtilfredshet. Viktigheten av å bevare fatningen og balansen er sterkt til stede om dagen. Skal vi beholde rettighetene må vi være våkne for hvilke krefter som ønsker gode velferdsordninger for alle. Høstens valg handler om det.

 

 

Vi er i ei skummel brytningstid sånn politisk sett. Høyrekreftene står faktisk for å bygge ned og fjerne alt dette. Gi til de rike og ta fra de fattige. Syndebukkmentaliteten er sluppet inn i politisk argumentasjon som sannhet. Splitt og hersk argumentasjon benyttes i fri dressur. Grøss og gru. Den historiske gjennomgangstonen fra høyresiden er absolutt aktiv. Man kikker på småting og behandler det som om det er de store spørsmål for "folk flest". Skremmende er det. Veldig skremmende.

 

I dette landskapet sitter vi så trinne og stinne at vi ikke kommer opp fra sofaen nesten. Selvgodheten er ingen godhet. 

Den gjør ingen nytte.

 

Dette er en dag for å glemme navleloet, huske hvilke tradisjoner en står i. Vite hvorfor vi har det så godt som vi har det her i landet, og hvem som kjempet rettighetene fram. Rettigheter er ingen selvfølge.

 

Igjen:

Gratulerer med dagen og ha ei fantastisk feiring.

 

 

 

 

 

Synnøve Sætrum