Hua Hin... ettermiddagskaffe på balkongen min.
Foto: Synnøve Sætrum
Det finnes mennesker som alltid er med meg i tankene og jeg alltid savner mye når jeg reiser.
På den andre siden er det priviligert å tenke: Dette skulle du sett, eller her skulle du vært.
Du hadde likt det der, eller dette skulle jeg gjerne opplevd sammen med det.
Hvilket ikke betyr noen forkleinelse for opplevelsen i seg selv.
Livet, når det er sterkt, er skapt for deling.
Og den som kaller seg enslig tenker kanskje automatisk på vennesjelene når noe bra vederfares
Jo, jeg så gjerne du hadde vært med...
Til neste år kanskje?
På andre siden av jorda kjennes de enda mer betydningsfulle alle i min nærhet.
Slikke sol, nyte si soda, si ferske kokosnøtt.
Ligge langflat under runde myke bevegelser.
Kjenne det kiler i magen, selv om sommerfuglene for lengst er sluppet fri.
Tretten timer i over åttehundre kilometer i timen vekk.
Det er langt det.
Ubegripelig og magisk.
"Smilets land" har tatt i mot og satt meg på fanget ennå en lykkelig gang.
Tror det rommer plass til dere andre også...
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar