De som driver og arbeider på dette stedet forteller meg at tanken og konseptet er at hver enkel gjest skal føle seg som hjemme. De gjør suksess i så måte. Ingen tvil, what so ever!
Her sitter jeg i den første ordentlig myke senga siden Norge, hvor jeg for øvrig ikke har noen seng lenger. Den var så sliten at søppelfyllinga ble endestasjonen. Det vil si jeg satte vraket på gjenbruk.
Kunne hende noen kunne få nytte av ramma nemlig. Resirkulering av ressursene burde vært påbudt, sammen med et globalt forbud mot plast... Nevnt det før tror jeg, og også at jeg ikke vet svaret på alle utfordringene ved ei slik ordning, men... Det er ikke så lenge siden vi greide oss uten.
Nå skal jeg ikke lyve på meg at panikktanken over at jeg ikke eier noe i særlig materielt i verden ikke slår meg. Jeg mener barn av den norske materialismen som jeg er ville det vært underlig. Heller ikke jeg er av stein. Så den der særnorske sannheten som sier;
" -det går da ikke an å være over femti og uten bolig",
brekker seg inn i sinnsroen en og annen gang.
Ulp og gulp, osv osv...
Men, det varer bare brøkdelen av sekunder.
Grøfterullen tar slutt lenge før andre foten er nedi...
Bruk for den slags aktivitet har jeg ikke.
Ikke kommer noen ilende til for å endre ståstedet heller.
Så da så. Alt sånt handler om å la gå...
Og forresten:
Hva boligproblematikk angår så er jeg i svært godt selskap i verden.
Vi er mange flere som ikke har enn de som har.
Det finnes tall på dette, er ikke bare noe jeg dikter.
Dessuten så har jeg vett og sinnsro nok til å skjønne det ordner seg.
Hvorfor skulle det ikke det?
Det har det alltid gjort.
God mental helse handler for meg om takknemlighet for det en har, ikke det en mangler.
Det handler om å løfte blikket fra egen navle.
Bangkokfolket drar på såkalt nedkjøling og avslapping i Hua Hin.
Noe som gjør at byen livner til i helgene.
Jeg elsker ikke stranda ved Hua Hin for badingens skyld, der er for grumsete i vannet.
Den er likevel lang og utmerket å spasere langs der den bukter seg i begge retninger.
Undertegnede har bare gått strekningen til Khao Takiap og omvendt.
"Det holder det sa Gundersen, det klarer seg for meg"... (digresjon)
Det vil ikke si at jeg sitter ved havkanten.
Litt unna både den og den trafikkerte veien som løper parallelt ved siden av fiskebåter og skjellsand. Det er ikke ei badestrand, bare så det er sagt.
Ikke en tilfeldighet i betydningen sitte "rotende" på nettet etter gjestehus.
Det hadde noen gjort før meg, og jeg var her i forkant og beså fasilitetene.
Takk for det !
Jeg kom til "Good 9 at Home"ved Rawai Beach i går formiddag.
Her har jeg sovet som en stein, fått servert nydelig frokost.
Klærne mine har noen vasket som sørvis det er nå det ene.
De som arbeider her er til å smøre på skiva.
For et gjennomført koselig og stille sted.
Skrivepult har jeg også, sammen med en krok å sitte i utenfor. Det er det andre, tredje og fjerde.
Som om ikke det er nok så er huset her nyrenovert ut fra det gamle, så her anbefaler jeg virkelig et besøk. Chill out, chill out!Vil man ha badestrand er det bare å ta bussen fem-seks minutter til nabostranda. I dag er det skyet så jeg skal finne ut av mer om den en annen dag.
Det passer meg i grunnen utmerket med denne roen. Jeg vurderer en liten spasertur til butikken borti gata, men utover det liten aktivitet de førstkommende timene.
Har det utmerket pc-en og jeg. Nettet er stabilt og godt.
Jo her er på alle måter det som kalles "valuta for pengene".
Her sitter jeg i den første ordentlig myke senga siden Norge, hvor jeg for øvrig ikke har noen seng lenger. Den var så sliten at søppelfyllinga ble endestasjonen. Det vil si jeg satte vraket på gjenbruk.
Kunne hende noen kunne få nytte av ramma nemlig. Resirkulering av ressursene burde vært påbudt, sammen med et globalt forbud mot plast... Nevnt det før tror jeg, og også at jeg ikke vet svaret på alle utfordringene ved ei slik ordning, men... Det er ikke så lenge siden vi greide oss uten.
Senga her hos meg akkurat nå. Foto: Synnøve Sætrum
" -det går da ikke an å være over femti og uten bolig",
brekker seg inn i sinnsroen en og annen gang.
Ulp og gulp, osv osv...
Men, det varer bare brøkdelen av sekunder.
Grøfterullen tar slutt lenge før andre foten er nedi...
Bruk for den slags aktivitet har jeg ikke.
Ikke kommer noen ilende til for å endre ståstedet heller.
Så da så. Alt sånt handler om å la gå...
Og forresten:
Hva boligproblematikk angår så er jeg i svært godt selskap i verden.
Vi er mange flere som ikke har enn de som har.
Det finnes tall på dette, er ikke bare noe jeg dikter.
Dessuten så har jeg vett og sinnsro nok til å skjønne det ordner seg.
Hvorfor skulle det ikke det?
Det har det alltid gjort.
God mental helse handler for meg om takknemlighet for det en har, ikke det en mangler.
Det handler om å løfte blikket fra egen navle.
Bangkokfolket drar på såkalt nedkjøling og avslapping i Hua Hin.
Noe som gjør at byen livner til i helgene.
Jeg elsker ikke stranda ved Hua Hin for badingens skyld, der er for grumsete i vannet.
Den er likevel lang og utmerket å spasere langs der den bukter seg i begge retninger.
Undertegnede har bare gått strekningen til Khao Takiap og omvendt.
"Det holder det sa Gundersen, det klarer seg for meg"... (digresjon)
Foto: Synnøve Sætrum
Jeg har havnet til avkjøling ved Rawai Beach.Det vil ikke si at jeg sitter ved havkanten.
Litt unna både den og den trafikkerte veien som løper parallelt ved siden av fiskebåter og skjellsand. Det er ikke ei badestrand, bare så det er sagt.
Ikke en tilfeldighet i betydningen sitte "rotende" på nettet etter gjestehus.
Det hadde noen gjort før meg, og jeg var her i forkant og beså fasilitetene.
Takk for det !
Jeg kom til "Good 9 at Home"ved Rawai Beach i går formiddag.
Her har jeg sovet som en stein, fått servert nydelig frokost.
Klærne mine har noen vasket som sørvis det er nå det ene.
De som arbeider her er til å smøre på skiva.
For et gjennomført koselig og stille sted.
Skrivepult har jeg også, sammen med en krok å sitte i utenfor. Det er det andre, tredje og fjerde.
Som om ikke det er nok så er huset her nyrenovert ut fra det gamle, så her anbefaler jeg virkelig et besøk. Chill out, chill out!Vil man ha badestrand er det bare å ta bussen fem-seks minutter til nabostranda. I dag er det skyet så jeg skal finne ut av mer om den en annen dag.
Det passer meg i grunnen utmerket med denne roen. Jeg vurderer en liten spasertur til butikken borti gata, men utover det liten aktivitet de førstkommende timene.
Har det utmerket pc-en og jeg. Nettet er stabilt og godt.
Jo her er på alle måter det som kalles "valuta for pengene".
Meg i et kryss... Noen av dem her også... Foto: Synnøve Sætrum
Noe som ikke kan kjøpes for penger er stemninga. Den er fredelig. Tropelydene dominerer.
Jo, jeg hører da en og annen knallert passere, men hanene galer ved soloppgang. Når jeg treffer menneskene på bruket føler jeg meg velkommen og sett. Gode følelser følger når man reiser alene.
Ypperlig "time out" fra uhøflige horder fra det store landet vi i Norge grenser mot i nord.
Vi får passe oss så vi ikke blir oppfattet på samme viset. Undersøkelser viser nå vi er det mest korrupte landet i Skandinavia. Ikke noe å slå seg på brystet med det vel? Så vi får gjøre det vi kan som er ute i den store verden for å motbevise uheldige oppfatninger. Oppføre oss som høflige gjester. For det er det en er her eller i andre land: Gjest. For meg ser det ut til at en del glemmer det, eller betrakter seg selv som bedre menneske på grunn av tjukkere lommebok. Kanskje det er på tide å repetere eventyret om "Gutten som kappåt med trollet", eller annen gammel folkelærdom.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar