KJÆRLIGHETEN

Foto: Synnøve Sætrum

  

Han kjenner kjærligheten som førte dem sammen. 

Den viste vegen dit de står.

 Hun sier hun tror på ham og henne, at de er litt som rosene begge to.

 Om de har sine torner er den flammende skjønnheten dem i mellom det mest iøynefallende. Dagene de gikk sammen er gaver. 

I dag er de fortid, de vet det. Bare akkurat nå er. 

Det som var er nøkkelen til det som blir.

Hva andre måtte mene om det er ikke deres sak.

 De snubler litt i all ømheten, stikker seg litt, gråter og sørger. 

Det meste leger igjen med litt tid. 

Livet stikker nok til at de gråter og sørger. 

Det meste leges bare en gir det litt tid. 

Kjærligheten er fortsatt størst av alt. 

Hun tror på det. Han tror på det. På den unike kraften i den.

 Ethvert forhold er hellig og kan ikke sammenlignes med et annet. Reisen er unik.

Så blir tankene for mange, følelsene for sterke, ordene for små.

Slutt med det, tenker hun. 

Det er greit å ikke ha alle svarene, tenker han.

Stol på prosessen, kunne psykologen sagt. 

Uten at det vedkommer dem det minste.

Svarene vil komme, og antakelig når de minst venter seg det.

Lykke kan ikke administreres.

Gi opp, tenker de begge.

Smil. 

Elsk.

Lev.

Synnøve Sætrum