Mulig er jeg for enkel i hodet, eller naiv, men det får bare være.
Jeg opplever uansett at stemmen min blander seg med andre stemmer som tenker beslektet rundt alle flyktningene som kommer til Europa disse dagene. Å se og høre og lese oppleves vondt, og jeg greier ikke slutte tenke på det. Så kommer advarslene, og fryktspredningen.
EU kan gå i stykker om det ikke samarbeides om alle flyktningene.
Den italienske utenriksministeren påpeker så. Hva han egentlig mener er jeg usikker på.
Er det penger eller grenser eller mennesker han snakker om?
Noen som kan forklare det for meg?
Som det vanlige mennesket jeg er tenker jeg at Europa som jeg har kjent verdensdelen er i ei endring jeg ikke har sett hele mitt drøyt femti år lange liv. All nøden er kommet så nært.
Til Italia, til de greske øyene, til Tyskland, til Norge. Ja, her har vi jo fru Finansministeren som er mer opptatt av å sabotere stortinget og ei heller greier løfte blikket fra regnearkene. Hun viser i fri dressur hvordan empatien er døende og stirrer videre mot regnearkene sine.
Medmennesker hører vi ikke et kvekk om. Tallene derimot. Pengene. Kostnadene. Ingen stopp om utgiftene. Nå er hun jo Carl I's etterfølger så det er ikke så underlig sånn sett. FRP er nå en gang FRP og mot alt som heter innvandring, bortsett fra dem man kan tjene penger på da. Bruke billig og så forevente å kunne sende dem tilbake der de kom fra etterpå, og så videre. Det er vel det den frie flyten innenfor EU og EØS dypest sett handler om. Profitt. Profitt. Profitt.
Ingen medmenneskelighet, bare tall og atter tall.
Du skal gjøre med din neste , som du vil nesten din skal gjøre med deg. Er det ikke så det heter?
Det er mulig å velge solidaritet og nestekjærlighet framfor tåregass og vannkanoner.
En må vel ikke være professor for å skjønne at det siste er galt. Veldig galt, og at hjelp er det enste riktige som situasjonen er. Hjelp en ikke bare kan lesse over på nabolandene til Syria.
Desperate mennesker trenger hjelp. Varig hjelp, ikke bare nødhjelp og bli sittende unyttige i leire rundt omkring i nabolandene. Her i nord har vi ikke tatt i mot mange enda. I Tyrkia finnes 1,8 millioner flyktninger fra Syria, i Libanon 1,2, i Egypt , Jordan og Irak nærmere en million til sammen. I følge Klassekampen er det til sammenligning 4342 som har søkt asyl i Norge.
Igjen:
Hva er det de holder på med disse '"høye" damer og herrer som sier Norge ikke kan ta flere?
Problemer med å skille riktig fra galt må de åpenbart ha.
Hvor er empatien gått? For søkk borte er den blitt.
Noe så underlig. Noe så trist. Noe så vanvittig.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar