"Sugar baby love" og reiseradio. Et blink bakover i tid. Langt tilbake. Må stadig minne meg selv om at dagene blir mer og mer verdifulle. At jeg har tippa inn i mitt sjette tiår. Sterkt og snodig på en gang. På så mange måter er jeg ennå bare en jentunge. Husker vi danset til den låta på ungdomsklubben. Mitt første kyss, mitt første klapp og klem og alt det der. Hva kommer ikke ut av en sang en aldri hører. Sånn er det alltid med musikken. Bakgrunn for mine indre filmer.
Jeg tenker på internettet her over kaffen. Lurer litt på hvordan det egentlig fungerer når mediene blir brukt for å stable folk på beina for protester mot regimer. Hvordan går det med Egypt tro? Jeg leser ikke arabisk, og kan ikke forstå hva de skriver i kommentarene sine egyptiske venner. Men må alt ordne seg for dem tenker jeg. Det var i Egypt jeg fikk øynene opp for at vi alle sannsynligvis har noenlunde samme ønsker og behov, selv om rammene for våre liv er ulike. Det var deilig å stå der på Giza, nyte pyramidene og utsikten over den største afrikanske byen, ja og i det hele tatt. Jeg har vært der de demonstrerer nå. Men, jeg kan ikke helt forestille meg hvordan det er med millioner i gatene. Jeg fra smålandet Norge. Randsonen av verden. Vi er slett ikke navlen her oppe, selv om jeg er takknemlig for å være født her. Det handler om perspektivene lell.
Har sagt det før, og gjør det igjen om Egypt: Måtte de gode demokratiske kreftene vinne fram !
Kjentfolk i livet er på ferie, eller teller ned og de hører reiseradioen til frokost akkurat som meg. Her i Norge eller under fjernere himler. NRK sender på nett over hele verden. Har brukt radioen for å "holde meg hjemme" når jeg er borte jeg også. Internettet er bra på mer enn en måte.
Denne morgenen har jeg kikket litt ekstra på gamle kamerater som også er kommet dit jeg er i alder og vidd. He he. Fjesboka er fin sånn, holder ei linje tilbake til den jeg var. I de lett aldrende, ja for det er bare lett enda, ser jeg guttene og jentene jeg kjente den gang da. En gave å vite hvordan noen var da vi var tretten-fjorten-femten, og at noen "kjenner" meg like godt. Jo da. Det er sant at fjesboka kan bli en tidstyv, jeg vet det. Sikkert sant at den rommer mye av verdens uvesentligheter også. Men, på den andre siden er jeg overbevist om at den er et redskap for en bedre verden. En mer samlet en, om vi ønsker det. Vi som bruker den !
Ha fortsatt god sommerdag og sommerferie.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar