(Makris Thanassis kunst dette. Ingen rettigheter for meg..)
Gode eller dårlige venner ?
Når sivilstatusen er enslig eller aleneboende synes erfaringene med å bli brukt, eller i alle fall føle seg brukt i så måte vanlig. Den enslige vennen eller venninna er god å være sammen med, men sjelden på dennes premisser... Det handler om overganger, om bruk og kast. Fra den ene dagen til den andre endrer terrenget seg totalt. Besøkene som stod i kø får en brå slutt. Ro, refleksjon, samtaler og aktiviteter like så. Terrenget endrer seg og over natta finnes ikke mer tid, ikke mer rom. Den fortsatt enslige blir i høyden tilbudt et og annet sjeldent møte på en upersonlig kafe.
En times tid over kaffekoppen for å bli oppdatert om de nye knulleriene den andre opplever. Han eller hun kikker på toppen av alt stadig på klokka for å komme av sted igjen. Som om samværet med den fortsatt enslige er blitt til et slags slitsomt pliktløp. Kanskje ikke så rart at bruktfølelsen melder seg? Mindre enn følelsen, og tapsfølelsen? Eller? Er det enslig-statusen som gir "rett" til å behandle medmennesker så følelsesløst? Så navlebeskuende? Må man være delen av et par for å bli behandlet som helt menneske og med respekt? Er verden virkelig ikke kommet lenger? Ennå?
Sårbarhet kan være så mangt. Gode venner livets lim. Ingen kan ta ansvaret for andre enn seg selv, men likevel. Hva hver og en legger i et vennskap kan ingen styre. Å stå inne for andres tanker og følelser er umulig, selv om det gode vennskap synes minske den eksistensielle ensomheten. Den gode vennen har tid og rom uavhengig av sivilstatus.
Brukeren derimot er ingen venn. I beste fall en godværskompis, ikke annet. En slik en bruker til egen fordel, og ikke noe annet. Kun på egne premisser, og det gis ikke ved dørene i den sammenhengen.
Uendelig trist og uten snev av tanker på andre enn seg selv.
Synnøve Sætrum
Hei, og god morgen. Leser akkurat denne og tenker på at du har et godt poeng, og en god beskrivelse av hvordan noen oppfører seg. Jeg husker at jeg var så dum og ubetenksom da jeg var yngre. I dag vet jeg at jeg ikke skal bruke andre mennesker enten sivilstatusen er den ene eller andre. Ingen fortjener slik behandling, men det er dessverre sånn at de fleste opplever dårlige venner som bare bruker fram til et visst punkt og så er det slutt.
SvarSlettJeg har ikke sansen for den typen atferd, men kan dessverre ikke gjøre noe annet med det enn å oppføre meg sjøl.
Det samme gjelder vel for oss alle.
Ha god helg i det gode vennskapets tegn. Drit i bruk og kast folkene. De fortjener ikke en kalori !
Hei "anonym"... Og, ja her skal helga nytes. I det gode vennskapets tegn også.
SlettJeg mener, det er jo ikke onsdag eller barneselskap... som den anonyme nedenfor så frimodig påpeker som singelfolkenes virke...
Forresten elendig med barneselskaper i min krets når jeg tenker enda litt mer på det. Kanskje det kommer av at vi er så mange single... God helg og blås i fenomenet jeg delte en tanke om..
Ja, jeg er så enig så enig med deg "anonym".. Har ingen konto her så må være det jeg også, men heter altså Britt Kristin. Liker lese her av og til. En av de bedre bloggene i landet.
SvarSlettDen som behandler et medmenneske slik er ikke verdt tankene, energibruken eller vennskapet. Bare å komme seg videre og være glad til for at personen viser sitt sanne jeg så man slepper bruke mer tid og krefter på ham eller henne. De som oppfører seg på den måten får før eller siden smake sin egen medisin. Kronegoisme har en tendens til å få tilbake det som sprees.. Jeg vet det er primitivt å si slikt, men blir så forbanna på de folkene som gjør slikt.
SvarSlettIngen fortjener å bli brukt. Så sånn er det. Det er den verste følelsen som finnes, og noen tror så godt om seg selv at de bruker medmennesker etter eget forgodtbefinnende. Ikke sant?
Med vennlig hilsen Klara Klok
Hei "Klara Klok"...
SlettTakk for innspill. Hadde egentlig ikke trodd at den lille observasjonen skulle gi så mye tekst i kommentarfeltene. Hyggelig det.
Poenget er uansett å ha det gode liv og den gode helg og de gode venner uavhengig av sivilstatus.
Det motsatte får bare fare.
Kos deg med freddan.. !
Det er i hvert fall et norskt fenomen man opplever når sivilstatus endres fra gift til skilt. Fredager og lørdager er forbeholdt par. Trodde lenge det var noe rart med meg, inntil jeg tilfeldigvis møtte en gammel studievenninne og vi i forbifarten oppdaterte hverandre på livets hendelser. I det hun hastet videre ropte hun 'og nå grubler du helt sikkert på om det er noe feil med deg, du er sikkert ikke inkludert i de gamle venne-lagene og festlighetene mer - bare til kaffe en onsdag eller en barnebursdag. Men ta det med ro, sånn bare er det for de fleste.'
SvarSlettEn liten trøst der og da, men.... L
Tar det helt med ro jeg, har levd godt med statusen min i mange år. Men observerer fenomenet. Og også at her kom det kommentarer så det holder. Ikke bare jeg som har gjort meg noen tanker om det der tydeligvis...
Slett..... Og, helger er også for den enslige. Ikke sant ?
;-)
Når jeg leser innlegget ditt får jeg følelsen av at de du beskriver som venner minner om bekjentskaper. Og slike relasjoner er ikke knyttet sammen i så veldig sterke bånd. En tar ikke ansvar for sine bekjentskaper. Venner er noe helt annet, tror jeg. Venner er for noen nesten familie. Og blir de borte kan en oppleve en stor sorg. Derfor vil heller ikke de gi slipp på deg sånn uten videre.
SvarSlettSelv er jeg i blant veldig begrepsorientert, og derfor skiller jeg klart mellom familie, bekjentskaper og venner. Noe som leder til at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er venneløs. Det betyr likevel ikke at jeg er ensom. Eller at det er noe negativt i det. Jeg får min nærhet fra kjæresten og familie. Og i tillegg har jeg kollegaer og bekjentskaper som beriker meg på sin måte. Noe mer enn det har jeg verken tid eller ork til.
Ha en fin søndag.:)
Bjørn
Jo, jeg kan se den likheten.. Den som vel egentlig overrasker meg en del til tider.
SvarSlettSå kan en for eksempel si: Ja, og jo jeg la mer i det enn den andre. Føle seg sveket og skuffet og brukt. Kanskje... Jeg undrer meg stadig over fenomenet. Mange grunner til det, uten at jeg skal ta dem ut her. (Egner seg antakelig ikke i kommentarfelt på blogg..)
Begrepene en orienterer seg mot avhenger av livssituasjonen som sådan. Foranderlig som den er. Fikk noe å tenke på forresten ut av den kommentaren din. Fikk lyst til å snu litt på begrepene enda en gang.
Søndagen er utmerket. Hører lydbok. "Fortellernes marked" av Gert Nygårdshaug... Hekler og fintenker på begreper. Livet er godt, og snøen regner vekk !
Primstaven skal snues, og våren må nå være innenfor rekkevidde.
Ha fortsatt fin søndag du med :-)))
Synnøve