OI SANN : - tanker om årsak og virkning...

 

 

 Oi sann: - tanker om årsak og virkning, eller omvendt ?

Jeg vekkes av smerter og lyder jeg ikke er vant til.

Venstre skulder har forsatt ikke gitt seg med verkinga.

Den sammen med ujevne dunk over hodet drar meg ut av nattesøvnen.
Armen jeg i søvne har lagt i ei heller ukomfortabel stilling under meg lirkes på plass.
Sting av smerte gjennom bevisstheten. Jeg ligger, lytter og kommer fram til det må være naboens katt som har fått en leke, med lyd i, som den slenger rundt. Tror det må være fjerde eller femte natta jeg våkner av det der. Så jeg tenker jeg får ta det med dem når dagslyset kommer. Kan gjerne få tak i ei erstatning som ikke lager lyd. Dessuten har jeg ibuprofen mot skulderondet, og den er tatt sammen med kaffen moccamasteren har ordnet til meg.  Helt fint. Orientere seg mot løsningen. En, etter mine begreper, ganske skrudd person jeg en gang kjente til ville vel sagt: Drep katta! Ingen nåde ! Minnet om at vedkommende drepte ei fantastisk stor flott havmåke med bare nevene flyr forbi, men jeg lar det fare. Ikke noe å tenke på her og nå. Stunden innbyr  mer til ro, et godt pledd over beina, og det som skjer ved tastaturet. Slik tenker den som har fantasien i orden, og ellers ikke er mer enn måtelig praktisk anlagt. Det nærmeste til virkeligheten ville jo være å ta seg en runde og kikke om noe står og slår mot veggene. Jeg mener, her er jo tid for både koster og spader tett i tett. Om jeg ikke kan lokalisere akkurat hvor eller hva som slår så kunne jeg kanskje fjerne løse effekter sånn for alle tilfelles skyld. Før jeg alarmerer naboen.  Hømm...
Noen som kan gjette seg til utgangen på "mysteriet" ?
Katt eller løse effekter etter veggene?

Kom skrivestund, kom skrivestund, kom skrivestund. 

Skrivingen er ikke alltid planlagt. Mye blir strøket, mens jeg lytter til den indre stemmen.
Den fantasifulle tonen med alt den fører med seg på godt og vondt.

Noen ganger må jeg til og med lete etter den. Tanker kan gi mye støy.

 

Mitt indre gjenkaller bilder omkring "Tok Sen" i Chiang Mai. Mitt livs opplevelse hva meditasjon angår. Meditasjon først og fremst om å roe sinnet, og få tak i det jeg egentlig er. Kikke på mellomrommet mellom tankene. Bli der litt, noe som vanskelig å oppnå, veldig vanskelig å oppnå uten konsentrasjon. Den eldgamle massasjemetoden hjalp meg på veien.
 Akkurat den hjelpa kommer jeg til å oppsøke igjen om mulighetene skulle by seg.
Er du i Nord-Thailand, eller nærmere bestemt Chiang Mai og har sansen for denslags nøl ikke et sekund med å oppsøke massasje- og utdanningsstedet "Omsala" ( det var reklamen)...

 

Dagslyset er ennå ikke skrudd på utenfor. Fint. 

Tenne stearinlys i mørket, og se flammene skinne mot det. Slikt gir sinnsro, og opplevelsen av fred.

Kjære liv jeg har det godt. Tanken kommer helt av seg selv, og i dyp kontrast til de sjelelige flokene her har vært nøstet i siste ukene. Balanse. Være på plass. Sinnsro er en verdifull gave.

Jeg kjenner på meg at fortsettelsen på denne dagne slett og rett kan bli god.

 

Det er i grunnen godt å ha fredelig innstilling som utgangspunkt. Forsøke, selv om jeg også kan bli trukket opp i enkelte stress-situasjoner. Her er det ingen grunn til å iføre seg glorie. Jeg innser fort mine begrensninger. Menneskelige sådanne. Men fint er det med øvelser for å slappe av.Reisene til østen har gitt meg et fornyet blikk på meg selv i forhold til hva mennesker eker seg opp for. Jeg har vandret rundt i Bangkok og følt meg helt trygg (trekk fra trafikken... man får øyne i nakken av akkurat den... bilen er et farlig dyr...) på menneskene. Alle, og da mener jeg alle, har vært vennlige, hyggelige og hjelpsomme. Noen ganger kjennes det som det bare er å tenke tanken om et eller annet, åpne munnen og så får man akkurat de forslagene en trenger for å løse utfordringene.

 

Kanskje er det noe jeg bare innbiller meg, men det synes for meg som om menneskene som lever der buddhismen finnes tar saker og ting mer med fatning. Som om handlingene, i alle fall tilsynelatende, styres av loven om årsak og virkning (Karma om du vil). Med andre ord det der med at gode handlinger fører til gode opplevelser, og vonde til vonde. Veldig forenklet sagt. Denne kraften er på toppen ikke gitt av noen gud. Hvilket også er besnærende for meg. Innenfor vestlig filosofi tenker jeg på Sokrates som bærer av lignende tankesett i betydningen at skal man oppnå erkjennelse må man stille spørsmål innover. Svarene er nedfelt i hvert eneste menneske selv. For meg er synes det vettugt å tenke at livet formes gjennom mine tanker og handlinger. Jeg blir et resultat av det jeg tenker og gjør. Hvilket selvsagt ikke betyr at jeg har kontrollen over alle konsekvensene som følger.
Eller alltid gjør de riktige valg, eller det som er godt for meg selv.
 Fantasien strekker i mange tilfeller ikke til, dessuten ville det være et, for meg, nesten umenneskelig slit å forsøke ha kontrollen på absolutt alt. Umulig og bortkastet energi som kan brukes her og nå.

Akkurat i skrivende øyeblikk føles det som jeg har kommet meg inn på fast grunn igjen etter et par små uker på vidotta. For så vidt et menneskelig sted å være, men ikke behagelig eller trygt.

 

I Thailand har jeg ikke truffet mennesker som på liv og død skal hevde seg selv koste hva det koste vil. Bortsett fra i trafikken da... Det er for meg underlig at man må passe seg så intenst og våkent som i den sammenhengen. Det ellers så fantastisk rolige folkeslaget blir det motsatte i bil. Jeg har snart vært hjemme en måned, og jeg er fortsatt forundret over at bilene stopper for meg ved fotgjengerovergangene. Her er det motsatt. Paradokser, åpenbare paradokser. Siden "samsara" eller syklusen av stadige gjenfødsler og lidelse skyldes menneskenes uvitenhet. Det er fort gjort å få seg en skikkelig skade, eller bli drept i trafikken på de trakter om man ikke følger med. Oi sann, har vært tanken mer enn en gang. Siden har jeg takket for at tilfeldighetene, tilsynelatende i alle fall, har vært på mi side.

Poenget mitt er:

I følge tankegangen om "samsara" er å skade andre levende vesener med på å holde negative sykluser levende. Enten i dette eller senere liv. Eksistensielle lidelser skyldes ut fra dette tankesettet manglende innsikt og hensyn til dette årsaksforholdet. Jo, for meg er det paradoksalt at thaiene, slik det ser dem fra mitt ståsted, kjører som om bilen var stjelt og den enkelte sjåfør den eneste på veien. Kanskje denne hjemmehekla teorien min ikke har noe for seg i det hele tatt. Mer enn en gang har jeg funnet ut at når jeg tror jeg har fatta logikken eller mangelen på sådan viser det seg å være total feilslutning. Ikke at det gjør noe særlig. Feilslutninger kan også gi innsikt og kunnskap. Tanketumlerier, som er noe annet enn grublerier, er gode prosesser. Jeg liker å være i dem.

 

 I det hele tatt kan søvnløshet en tidlig morgentime fylles med undring og takknemlighet.

Det kjenner jeg på nå. Skal bli godt å sove igjen, bare den katta slutter å fange lekemus eller hva det nå er. Jo, det var det der med årsak og virkning...

PS.. statistikken her på Ytringsstedet opplyser meg om at dette er blogginnlegg 860. Kanskje 800 av dem er mine? Har ikke ork til å telle, men antakelsen duker for ei aldri så lita feiring...

 

Synnøve Sætrum