Ao Nang. Foto: Synnøve Sætrum
Bilder fra Barcelona som jeg har vært så heldig å fått besøke endel ganger skifter i mitt indre. De jeg har i egen hukommelse mikset med de som blir til grunnet romanen jeg koser meg med.
Carlos Ruiz Zafon's "Engelens lek" ligger på den ene siden av maskinen og på den andre står dagens andre Soda-Water. Styrkedrikken min heromkring. Uret her viser 11 05, og det er jo ingen tid for ei klokke. Torsdag er det også, og den ene dagen er like bra som den andre. Frokosten er fortært. Tok bare ei pannekake med annanas og yoghurt for variasjonens skyld. Gode morgentimer det der.
Deilig å sitte i skyggen.
Deilig å sitte i skyggen.
Jeg har tenkt å vandre langs bebygde veger denne formiddagen, og der er det ingen fare for at matmangelen/følingen skal ta meg. Her finnes så det holder av alle sorter, om en det typiske turistslurvet henger over kjøkknene. Uansett så sulter jeg ikke ihjel. I sultende millione's perspektiv lever mildt sagt i den største luksus. Jeg må holde den slags høyt ad notam når jeg holder på å tråkke ned i bortskjemtgrøfta. Der har jeg ikke noe å gjøre. Mer er det vel egentlig ikke å melde fra Ao Nang akkurat her og nå. Annet enn at det står til liv, og langtidsturisten er på veg ut i Thailand også i dag.
Ha fortsatt god torsdag!
Synnøve Sætrum
Jeg tenker det var minst en som elsket å se deg igjen. Godt å ha deg på denne siden av kloden nå, men jeg savner en oppsummeringstekst slik du skrev etter Hellas og mange uker der.
SvarSlett