Det er 8. mars. Den internasjonale kvinnedagen. Gratulerer til oss alle! Det er ikke så lenge siden man satt og planla kvinnekuppet i Norge. Jammen fikk de jentene det til. Mye mer også, som gjør at vi har det såpass som vi har det i Gnore i dag. Det gjelder bare å ikke la seg forlede til å tro rettigheter er en selvfølge og overhøre de stemmene som jobber for tilbakeslagene.
For de er i full gang.
Kroppspress. Pornofisering av den kvinnelige seksualiteten.
Deltidsarbeid uten sykelønn.
Overtidbetaling uten overtidslønn...
Vikarkontrakter år ut og år inn, mangeårig høyere utdanning til tross.
Krever man noe er det et tupp i baken og på hue ut...
'Brysomme' jenter som protesterer og sier:
Nei, hør nå her!
Ja, hva er det som er i ferd med å skje med henne nå om dagene?
Og, hva skjer med alle dem som aldri har kunnet heve stemmen og be andre lytte.
Endel millioner kvinner er faktisk gjemt under heldekkende burkaer.
Jeg kaller det ukultur. Maktmisbruk.
Basta!
Hørt det før?
Noen skramler med sablene rundt retten til selvbestemt abort fortsatt.
Sammen med dem som gjør hva de kan for å påføre den som har fått en eller flere slike utført psykiske men for livet. Problematikken er ikke borte, selv om vi ikke diskuterer den like høylytt som for noen veldig få tiår siden.
Hørte jeg mullaene mulle om kjønnslemlestele av verdens uskyldige små jenter?
Frata unger noe av det aller fineste ved livet og kvinnekroppen.
Hvordan kan vi overhøre skrikene? Mens, skrikene fra mannlige storkapitalisters bekymringer for profitten får kilometer etter kilometer spalteplass absolutt hele tiden i hele verden? Det er så underlig.
Hvor mange voldtekter skal det skrives om før noe i realitetene begynner å skje både med holdninger og i rettssalene verden rundt? Forsatt blir kvinner mishandlet ihjel både i Norge og andre steder. Enkelte hevder vi ikke trenger noen internasjonal dag som fokuserer spesielt på kvinners rettigheter og situasjon. Det kan jeg ikke fatte eller begripe eller godta at noen hevder.
Rene skjære vissvass.
Snakk om å stikke hodet helt til hoftene i sanda.
Hvor er spadene blitt av, og klarsynet?
For de er i full gang.
Kroppspress. Pornofisering av den kvinnelige seksualiteten.
Deltidsarbeid uten sykelønn.
Overtidbetaling uten overtidslønn...
Vikarkontrakter år ut og år inn, mangeårig høyere utdanning til tross.
Krever man noe er det et tupp i baken og på hue ut...
'Brysomme' jenter som protesterer og sier:
Nei, hør nå her!
Ja, hva er det som er i ferd med å skje med henne nå om dagene?
Og, hva skjer med alle dem som aldri har kunnet heve stemmen og be andre lytte.
Endel millioner kvinner er faktisk gjemt under heldekkende burkaer.
Jeg kaller det ukultur. Maktmisbruk.
Basta!
Hørt det før?
Noen skramler med sablene rundt retten til selvbestemt abort fortsatt.
Sammen med dem som gjør hva de kan for å påføre den som har fått en eller flere slike utført psykiske men for livet. Problematikken er ikke borte, selv om vi ikke diskuterer den like høylytt som for noen veldig få tiår siden.
Hørte jeg mullaene mulle om kjønnslemlestele av verdens uskyldige små jenter?
Frata unger noe av det aller fineste ved livet og kvinnekroppen.
Hvordan kan vi overhøre skrikene? Mens, skrikene fra mannlige storkapitalisters bekymringer for profitten får kilometer etter kilometer spalteplass absolutt hele tiden i hele verden? Det er så underlig.
Hvor mange voldtekter skal det skrives om før noe i realitetene begynner å skje både med holdninger og i rettssalene verden rundt? Forsatt blir kvinner mishandlet ihjel både i Norge og andre steder. Enkelte hevder vi ikke trenger noen internasjonal dag som fokuserer spesielt på kvinners rettigheter og situasjon. Det kan jeg ikke fatte eller begripe eller godta at noen hevder.
Rene skjære vissvass.
Snakk om å stikke hodet helt til hoftene i sanda.
Hvor er spadene blitt av, og klarsynet?
Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er mer nødvendig enn noensinne!
Gratulerer så veldig mye til alle kvinnene over hele verden!
Og til alle mennene som går og står sammen med oss...
8.mars 2012 er i full gang :-)
Ha flotte feiringer !
Synnøve Sætrum
Gratulerer med dagen Synnøve, til deg og oss som er heldige å ha nydt godt av kvinnekampen siste hundreåret.Flaks å være født i Nord-Europa. Vi har det jammen godt, og det må vi fortsette sørge for at forblir som det er, bare enda bedre. Og, så får vi jammen løfte fram stemmene til alle de jentene som lider rundtomkring i verden. Millioner av dem. Jammen fikk du satt ord på ståa enda en gang.
SvarSlettTørk tårene, knytt nevene!
Feministisk hilsen fra Monica