DET ER EI TID FOR ALT

Fintenker på det med allment aksepterte sannheter, og ditto løgner. Tanken streifer innom dagens oppslaget i Dagbladet om pensjonsfella kvinner ikke må gå i. Om reformer, om tilbakeslag og det på selveste 8.mars. Noen feministisk analyse forefinnes selvsagt ikke.
Hvor er dere blitt av alle sammen?
Eller: Hvor er vi blitt av alle sammen?
Jeg måtte bare nevne det, enda det ikke var det jeg tenkte på egentlig.
Det var mer det der med det at jeg undrer meg over både det ene og andre nå for tiden.

Det er så lenge siden sist man brukte ordet i en større sammenheng. I det hele tatt er det veldig veldig veldig lenge siden jeg har reist meg opp i noen forsamling og bedt folk holde kjeft og høre etter hva jeg sier. Sånn er det når man ikke er ute i store forsamlinger sånn dagsstøtt. I de store forsamlingene er man der helst for å høre på andre. Ikke at det er noe galt ved å lytte. Andre har da helt rettmessig masse å tilføre. Det kan være ren nytelse å lytte til de givende ord. Utvide perspektivene, åpne ører og øyne for muligheter og veger en ikke kunne suget ut av egen fantasi eller bryst. Men, noen ganger er det tid for å si noe sjøl. Det er ei tid for alt, og en av dem er for å snakke eller skrive.

Feministen i meg har rett og slett ikke lyst til å sitte stille i senga, lese andres romaner og holde kjeft.
Ikke i dag. Energien bobbler etter å ha fått være ute i bare 26 grader med sidelengs vind og regn i tre-fire herlige timer. Rett nok fortalte danskene jeg traff at de ikke hadde opplevd det slik her noen gang. 8 år på rad hadde Ao Nang vært stedet i mars. De snakket om klimaendringer, og andre endringer.
Så snakket vi faktisk litt om naboskap, og at vi forstår hverandre godt vi norske og danske.
Vi sluttet med å ønske tillykke med feiringene resten av dagen og gikk hver til sitt.
En hyggelig formiddagspassiar i øsende regn...

Det er vidunderlig å ha tilgang til den frie bloggens verden.
Kunne smurt på videre med... en verden som er snill og god og alle får si hva de vil hvor de vil.
Her finnes ingen overvåkning eller forfølgelse i vår frie vestlige del av verden.
Hvis jeg hadde vært et annet individ vel og merke.
Om min verdensoppfatning var kledd i lysegrønn tro og tillit til autoritetene.. hvis bare ;-I

Nei!
Vel har jeg et talerør, et ytringssted.
Jeg artikulerer meg på fredelig og fritt vis.
Benytte seg av den dyrebare ytringsfriheten.
Den som slett ikke er noen selvfølge rundt omkring i verden.
Kneblingen av det frie ord er ikke noe ukjent fenomen.
Fortsatt både forfølges, fengsles og drepes det fritt-talende snakkende og skrivende folket.
Noen steder driver man mer med sånt enn andre.
Jeg kunne nevne i fleng, men det er vel unødvendig.
Senere tiårs historie er jo full av paranoia, og forfølgelse og urettmessig politisk overvåkning.
Noen ganger spekulerer over statistikken her på Ytringsstedet.
Hvem er egentlig mange tusen lesere i USA?
 Jeg hører aldri noe fra noen av dem hva nå enn det kommer av...?
Det samme gjelder alle kineserne, russerne, ukrainerne eller koreanerne?
Hvem er de alle sammen?
Jo, det er ei tid for alt og noen ganger skal man nevne det som synes underlig...
Underlig...
Underlig...

Synnøve Sætrum