Amina Abdallah Araf

Den frie ytring, eller det frie ordet har mange ansikter. Et av dem er bloggen. I Norge er det sånn at man ikke risikerer bortføring og fengsling nesten uansett hva man måtte mene om myndigheter og annet.

Det er legalt å være kritisk, legitimt å stille spørsmål ved "autoritetenes" laden og gjøren til en hver tid. Selv om vi har noen stygge overtramp også hva det angår i nyere norsk historie, men det skal jeg ikke ta opp her og nå. Bare nevner det om noen skulle leve i den vilfarelsen å tro at man kan si absolutt alt uten motstand fra myndighetene. Oppviglerparagrafen er brukt i mi levetid her i 'verdens beste land'.

Stor skam. Stor skam. Stor skam.

Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og en selvfølgelig del av et demokrati.

Hadde jeg sittet et annet sted på kloden ved min pc var det kanskje lurest å skrive under et alias.

Både med tanke på min egen sikkerhet, og min families.

Noen ganger er det slik at det ikke skal så mye til for å tirre på seg myndigheter av ymse slag.

Om man enn ikke er så kontroversiell sett med egne øyne. 

Alt for mange steder på jorden er opposisjon mot etablissementet ennå forbudt.

Skammelig synes jeg, og skriver det her på Ytringsstedet mitt.

 Nylig ble den syriske Amina Abdallah Araf bortført.

Hun har bloggen "A gay girl in Damascus".

Homofili er fofbudt i Syria.  

I selskap med menneskerettighetsforkjempere, advokater og kritiere av regimet er bloggere en utsatt gruppe i landet. Amnesty Internasjonal opplyser at det er forbundet med stor fare å hevde etnisk eller religiøs uavhengighet. Likeså kamp for menneskerettigheter eller uttrykke politisk motstand. Ingen form for opposisjon er med andre ord tillatt. Organisasjonen sier også at de sitter inne med navnet på 986 sivile drept av de syriske sikkerhetsstyrkene siste 11 ukene.

Så Amina Abdallah Araf er en av mange.

Det er en eneste ting å si:

Sett henne og alle politiske fanger i Syria fri!

Synnøve Sætrum