Fru Singlesen har for lengst gitt opp gleden ved å gasse seg i matfatene.
Hun spiser lite sukker, og koser seg bare med bitte litt fett og salt når det er påkrevet.
Gjør det hun kan for å bevare singelhelsa, og stelle så godt hun kan med seg.
Hun gjør med andre ord så godt hun kan,
men hun er bare et kvinnemenneske og noen ganger humper det i helsevegen.
Da er den snaue halvtimen med "innhalering" av en pose potetgull kort, men nødvendig.
Hun bare må ha det!
Horisontalen på sofaen også.
For det meste stirrer hun i femte veggen fra den posisjonen.
Det er luksus å ha tid til å kjenne etter.
Hvor står, sitter eller går hun?
Er hun fornøyd med singeltilværelsen som den er?
Ja, for det aller meste.
Etter årevise tider uten menn i den spesielle betydningen menn kan være mann i ei dames liv hender det hun kikker innom et sånt internettsted hvor ledige menn finnes.
Det er lenge siden duknakkede blomsterbud var et renn på døra.
Voksne damer fatter de må ta itu med strømmen og gjøre noe selv.
Om det finnes noen kjærlighet.no eller com. er fortsatt åpent.
Etter noen runder i cyberspace konstaterer hun at en del av de samme går igjen,
er der like tafatt som hun selv.
Men hun forsøker tenke at dette er mennesker som henne selv, med de samme drømmer og lengsler. Kanskje.
Gi en sjangse i alle fall til det motsatte er bevist.
Noen profilforfattere er mer kreative.
De byr på seg selv og legger ut fotografier av hus, hage, båt, biler og andre "leker".
Sånn for å gi tyngde til ordene.
I Vestfold må bobiltettheten være den høyeste i landet. Finnes det statistikk for slikt tro?
Kort sagt, det er fort å spore av. Tunga holdes ikke rett nok i munnen, og det blir lite swung på sakene.
Fru Singlesen har ikke møtt noen som har fått jorda til å skjelve, eller tankene til å spinne.
"Moroklumper"av ymse slag derimot. Det har hun møtt noen av.
Fru Singlesen har da humor, og her om dagen var hun på stevnemøte med ungdomskandidaten
(les: 6 år yngre enn henne).
Etter en del fram og tilbake ble de enige om møtestedet.
Der satt hun, og ventet.
Femti minutter på overtid, med 3 tikkende sms som beklaget forsinkelsen, men at han var på vei.
Slikt er vel strengt tatt ikke et godt tegn, mer enn nok til å få bange anelser av.
Men, siden hun nå først hadde møtt opp og satt av dagen til dette ble hun sittende.Før den unge mannen omsider dukket opp bestemte hun seg for å ha sinnet åpent, forsøke se og lytte, og ta det hele derfra.
Fru Singlesen har et vennlig innstilt menneskesyn og er nysgjerrig på de fleste hun møter på veien.
I dette tilfellet nyttig, om enn ikke på den måten hun hadde tenkt seg.
Kvinnelig intuisjon, eller sjette sans?
Kjært barn har mange navn, men:
Ungdomskandidaten formelig rant over av alt han ikke sa.
Noen gangen er wibben av løgn påfallende.
Noen ganger dekker ikke det sagte det usagte.
Lurendreieriet er synlig i all sin usynlighet.
Lurendreierne er pr. definsijon typene som svindler og bedrar.
Den sjangsen vet hun er tilstede når hun leser profiler på Match, Sukker eller Ekontakt.
Profiler er ikke mennesker, bare redigerte "sannheter".
Ungdomskandidaten spilte ikke rollen sin overbevisende nok til nye stevnemøter, hvor hun bare må "ha det"... Dama er for gammel til gjettekonkurranser, skit i krokene og lik i skapene.
Fru Singlesen er glad hun har sitt eget liv og leve, kan lese og trekke pleddet over seg i sitt eget selskap.
Når lurendreierne dukker opp kjenner hun seg godt jorda, og trygt plantet i sin egen tilværelse.
Vel er hun bare halvung, men dum er hun ikke...
Noen gleder har hun gitt opp, men ikke gleden ved sitt eget selskap.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar