Fru Singlesen og Nirvana...

Noen ganger gir det hyggelige besøket inspirasjon, såpass at Fru Singlesen lager sveler til kvelds. Den gode vennen er for lengst godt hjem, men det spiller jo ingen rolle.
Inspirasjonen er der fremdeles.
Hverdagssamtalen om løst og fast henger i.
Fru Singlesen er heldig.
Hun har noen få virkelige venner. 
Svelene blir av det gammeldagse slaget. 
Ekte kulturmelk sånn litt på slumpen.
Mye jordbær fra Portugal på Rema1000 om dagen, og noe skal de spises sammen med. 
Fru Singlesen begriper hun ikke kan gasse fløte og sukker støtt. Slikt straffer seg sånn rett før bikinisesongen.
Alt som kan gå galt vil da gå galt, og gjør det det ikke så vil det så avgjort straffe seg. Hun har fintenkt en del på saken.
"Peset"er ikke det med å få lagt seg på solsenga i timevis.
Det er mer det der med å svømme. Flyte vektløst i vannskorpa. Bare være pust,og nært Nirvana.
Badedrakt er vurdert og prøvd.
Realitetsorientert har hun alltid vært.
Posituren foran speile ga barndomsminner, eller lett omskrevet:
Hun ser utgaven av fordums Lille Trille. Han som satt på hylle og trillet ned, i Lekestue i riktig gamle dager.  For mer enn drøye fire tiår siden var hun det. Den gangen kalte de henne for "Trulte",
fordi bollekinner er søtt sittende på småbarn.


Slengnavnet har ikke helt samme effekten nå om dagen.
Hyllesitting med påfølgende trilling gjør noe med estetikken.
Vel, estetikk og estetikk Fru Blom. Fru Singlesen foretrekker trilleøvelsene trygt på yoga-matta.
Noen ganger utflytende som ei god gammeldags svele, men who cares? Det velsignede med den sporten er at man kun konkurrerer med seg selv.
På den andre siden: Nirvana-flytingen syslet hun med også den gangen hun lignet ei skinnmager høne.
"Flate flyet", kalte ungdommens plageånd henne.
Akk, det er mer enn c-cup siden det.
Han skulle bare ha visst.
Hun minner seg selv på det. Ut av kroppen opplevelser handler ikke om fett, men pust.
Trulte er det ingen som våger kalle henne lenger hva det nå kommer av.
Men, et drivende kvinnfolk på kjøkkenet, det kaller de henne.
De litt mer tilårskommne vennene av alle slag.
Den freidige sorten nikker anerkjennende og mumler noe om at de liker damer av den litt gammeldagse sorten som kan annet enn poser og sånn.
Hadde hun hatt like mye swung på skroget hadde vel sivilstatusen hatt annet pålydende. Det siste mumles ned i kaffekoppen, sammen med anrde svele nesten på tvers i svelget. Ingenting å si på tempoet.
"Pass deg så du ikke svelger tunga også", sier Fru Singlesen, mens hun teller pust og svinger opp flere sveler.
Hvem vet, kanskje hun visualiserer Nirvana-tilstander i bare nettoen. Tanken er som kjent fri!!!

Synnøve Sætrum