Musene har ikke danset på bordet, men jeg våknet lenge før hanen galer. I morgentimens mulm tusler jeg ut til postkassa etter avisene. De er ikke kommet. Abstinens, abstinens! Det er noe helt grunnleggende med papirutgaver. Nettavisene ligger tett på lista, men de gjør ikke samme susen.

Tusenkronerspørsmålet synes å være: Skal jeg gi meg klagingen i vold, eller skal jeg heller se Quentin’s ”Killing Zoe” til kaffen mens jeg våkner, og venter? Smøre meg med ironien min kjære venn Imre har lånt meg?Ved en bitte liten ettertanke synes det første helt bortkastet. Kundesenteret på Fædrelandsvennen er neppe åpent på denne tiden. Derimot virker dvd-spilleren min fortsatt. Grei skuring!

Thriller til plommene og multe yoghurten fra Tine er saken, og dvd-en surrer i vei et øyeblikk, før jeg hører smellet i postkassen. Ok, jeg innrømmer glatt at jeg straks benytter stoppknappen og tusler ut i mørket igjen. Fan av Tarantino er jeg, men på forunderlig vis er jeg glad jeg skal slippe rå og blodige finaler akkurat denne morgenen. Reddet av gongongen! Heller ei fredelig avis eller to!

Skjønt fred og fred… Den ene tar meg med til statskupp og Honduras, bio-veto fra Stoltenberg, Munchranet og så videre. Det rapporteres ikke om at blodet dirkete flyter noen av stedene, men man kan jo tenke sitt, eller i rene metaforer. Alltid fordeler ved å leve i et demokrati.

Lokalavisen melder om massivt opprør mot sykehusdirektør Jan-Roger Olsen(og jeg som trodde de store revoltenes tid var forbi…), og Kjellvis er begjært konkurs. Helene B. har hektisk førjulstid. Karl Ove Knausgård fikk Brageprisen i all fordragelighet. Ikke snev Quentin her. Ingen :”Vi går inn. Tar det vi vil ha. Så går vi ut”.

Til sistnevnte hendelse er det bare det å si:

Noen bedre? Noen bedre? Og, gratulerer. Gledelig lesing er gledelig lesing.

Mitt noe sarte sinn har bedre av det enn bankran i Paris, billige kvinner og heroin, politistyrker væpnet for nok et Amagedon til frokost!

Ha en nydelig dag alle sammen!

Synnøve Sætrum