Ennå sitter hun der og venter.
På ord som aldri blir sagt, på brevet som aldri kommer. Venter og venter... På hva?
En annen retning kanskje, eller hennes tur.
Hun venter på følge resten av vegen.
Nører drømmen om aldri å være helt ensom.
Hun er alene om lengselen.
Den er det eneste ingen kan ta fra henne !
Gammel blir hun, mens livet sakte renner ut av henne.
Snart er hun tørket, lut og grå.
Han forsøker seg med sukate ord;
-keep smiling jenta mi!
Men tomheten i henne vokser seg større og større.
Hun ligner en skygge, siden et spøkelse.
Nei, det duger ikke med tomme ord, og brutte løfter.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar