Kvelden kjennes fattig og forlatt for et menneske i verden.
Det skulle ikke vært slik der han sitter blant alle tingene sine.
Ting er bare staffasje, tomme løfter bare døde ord.
Hun lovet ham noe, men det var bare ord.
Hun sviktet, og han kjenner seg ensom og alene.
Gang etter gang trodde han på løgnene hennes.
Ventende på nattens store fortvilelse holder han senga på armlengdes avstand.
Også det ensomt og alene.
Alt blør og han går naken inn i smerten.
Der han skrikende sorgtungt må skape livet på nytt.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar