Jeg kan merke hvor langt jeg trekker mitt eget liv mot andres.
Hvordan jeg sammenligner med det ytre.
Så husker jeg at den dagen jeg ikke har sammenlignet meg med noe annet enn meg selv er den gode. En av fem lever alene. Trehundreogtitusen var uførepensjonert i 2014.
Hvis jeg leser meg inn i helsefakta om Norge finner jeg at jeg tilhører en relativt marginal gruppe når tallet speiles mot antall mennesker på over fem millioner.
Likevel har vi fått veldig mye negativ oppmerksomhet de siste årene.
Noen av oss har følt seg som opinionens huggestabbe, og det legitimert fra regjeringspartiene.
Noen tall finnes her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar