I dag er det konfirmasjonssøndag.
Jeg skal i selskap, og i dag skal det feires at et ungt menneske er på veg over i voksentilværelsen.
Ungdommen er framtida, og den ungdommen jeg kjenner er av den veldig bra sorten.
Er overbevist om at ritualer i forhold til de store overgangene i livet er helt på sin plass.
Formen får være opp til hvert enkelt menneske. Det handler om tro, livssyn og andre overbevisninger. Et hvert medmenneske står helt fritt.
Menneskerettighetserklæringen er alltid mitt utgangspunkt når det gjelder slike spørsmål.
Å slutte seg til den handler også om overbevisning, menneske- og livssyn.
Selv valgte jeg stå over det kirkelige konfirmasjons-ritualet i si tid, men selvsagt aksepterer jeg til fulle at andre velger annerledes enn meg. Der jeg vokste opp fantes ikke noe humanetisk opplegg, så den dagen de andre gikk til alters var følelsen av annerledeshet påtrengende husker jeg. Ikke for at jeg ville til alteret, men jeg følte nok noe tomhet og et savn etter ei markering for meg også.
Det var jo ikke bare snakk om religiøs overbevisning, men også feiring av inngangen til det voksne livet. Jeg lurte i min ungdommelige modenhet på om jeg aldri kom til å bli det siden jeg ikke ble konfirmert. Unødvendig selvsagt, men hva visste vel jeg i min pure ungdom ?
Forresten:
Konfirmasjonsundervisningen hadde jeg fulgt, men valgte likevel å stå over altergangen.
Hykleri var ikke noe for meg, og jeg kunne ikke den gangen si at jeg trodde på Kristus.
Den gangen tenkte jeg det slik at det hele handlet om å tro på et liv etter døden, og kom fram til at jeg ikke gjorde det. Ganske modent standpunkt tenker jeg nå i ettertid. Ærlig også.
Jeg kan huske at prestens ord: "Hadde alle vært som deg ville det blitt færre konfirmanter i kirka, men de som velger konfirmasjonen ville antakelig være ærligere".
Det var heller ikke det at jeg ikke var interessert i de store spørsmålene. Bibelen hadde jeg lest fra perm til perm lenge før den tid.Undertegnede gikk ut av grunnskolen med meget gode skussmål i blant annet kristendomsfaget.
Før var det, og ikke nå.
Gratulerer med konfirmasjonen, enten den er kristelig eller humanetisk !
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar