Båt ved stranda her og jeg tenker på deg Arne H....
Foto: Synnøve Sætrum
Det kommer seg alt sammen tenker jeg.
Vondt i skulder og tå fortsatt, men halvert intensiteten siden i går...
Livet kan ikke leves uten diverse vondt(er) til påminnelse om at en er her på kloden.
Akkurat nå sitter jeg utenfor på balkongen.
Riverside Guesthouse er i ferd med å bli bitte litt heimslig, selv om jeg ennå savner Rawai.
Jeg har vært utenfor og spist frokost, snakket med de andre gjestene som satt der og funnet ei soda med is. Utrolig hvor mye mer staselig sodaen blir med isen, og ei skive lime gjør den til en fest.
Kilometer etter kilometer med fredelig fin strand. Foto: Synnøve Sætrum
Søvnen var bedre i natt om enn senga er ganske hard.
Puta er myk og smertene halvert som sagt, så da ordner det seg.
Når jeg ser hvor de som er født her kan legge seg å sove er det ikke underlig at madrassene er som de er. Lik et sant svir ! Mitt lille, ja men til dette stedet handler om mitt behov for stillhet og ro der jeg skal sove. Nå er det sant jeg har sagt meg overmoden for å bryte opp fra den leiligheten jeg bodde i før jeg dro, men stille var det der. Jeg sov godt om natta.
Avstanden til byen og kulda om vinteren var det jeg etter hvert ikke trivdes særlig godt med.
Pluss et par tre andre greier jeg ikke skal ta her...
De som står meg nær vet, og det holder.
Fristende massasjested ved storhavet... en dag så... Foto: Synnøve Sætrum
Noenlunde stillhet og sinnsro synes jeg er ei forutsetning for god søvn.
Trafikk som dundrer forbi tjuefire timer i døgnet påvirker meg.
Sånn er det bare.
I si tid bodde jeg i det nederste krysset i Østevegen, Kristiansand.
To og et halvt år sånn omtrent.
Da jeg siden flyttet ut i skogen våknet jeg med noe som lignet panikkangst de første par-tre ukene. Heiv etter pusten og følte det som jeg ikke hadde vegger rundt meg.
Stillheten åpnet opp og var øredøvende !
Hadde en liten time passiar over mango-drikken. Skjønn dame! Foto: Synnøve Sætrum
Denne dagen i tropene skal jeg ikke vandre langs strendene her.
Julekort skal skrives og sårene gro i fred.
Dessuten har jeg sett noen fine små steder for litt ansiktsstell og massasje.
Jeg er ganske så sikker på at denne dagen blir fin.
Skulle jeg komme til å klage finnes mitt indre mantra for dagen.
Påminnelsen om at livet er akkurat her og nå som det er; -Jeg verker, ergo er jeg !
Denne dagen skal også bli super.
Ha nydelig fredag både her og der!
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar