OM Å LEVE OG MODNES...

Foto: Synnøve Sætrum

Også den reisende kan navlebeskuende tralle: 
Få deg et liv !

Kom deg ut på dans og dill i regnværet !

Få deg et liv!

Ta deg ut !

Finn litt satisfaction...

Bare litt...

Syng denne ene sangen !

Den sangen!

Hvor finnes en moden mann, eller i det minste en mann? 

Livet er for kort til denne endeløse...

Noen ganger føler en seg singlest av alle på kveldstid.
Litt ensom og litt hudløs.
Gjennomgangsmelodien alle stille kvelder er det ikke, men nynningen dukker opp av og til.
Månesyke kanskje?
Eller noe som ligner.
Halvt manende og til liten nytte.

Stopp! 

Døren til verden er lukket, og gardinene mine trukket for.

Gekkoen er gått og lagt seg bak maleriet, og skyggene på balkongen er blitt til nattemørke.

Regnet trommer på taket, og Wunderground.com spår mye mer.

 

Litt spillerusk som jeg er ligger jeg i bare stjerten på tvers over ei knallhard seng og fordriver en fredagskveld i tropene. Helt klart ikke det verste et kvinnemenneske lik min type kan ta seg til. Handler det først å fremst om å leve?

Rytmen fra tastaturet spinner flytende tanker blandet med sinnsro.

Jeg takker gudene for at denne kvelden har gitt sprøstekte reker og godt selskap.

 

Jeg har både paraply og tak over hodet.

Øyeblikket deler jeg med en cola zero.

Dette og kun dette er akkurat nå mitt liv.

Underlig rastløs og merkelig tilfreds.

Tilhørighet og rotløshet.

Dikotomiene er og blir tilværelsen.
 

 Moden kvinne, eller lever jeg bare stadig med planene om å bli det ?

Det er lenge siden jeg gjorde samme oppdagelsen som alle andre jevnaldrende.

Jeg beklager å måtte si det, men:

Tyngdeloven krever sitt tannkjøttet er det eneste som ikke siger.

Jeg har hatt nok samliv til å kunne kalle meg bevandret uti risikosporten.

Det er det ene. Singelliv ,dog ikke det glamorøse sex og singelliv, er ikke levd i så rikt monn... 

De heller u-amorøse erfaringer kan deles i kav og søkk med den eller de som måtte være interesserte.

Opptøyer avstedkommer neppe.
Jeg kan sette store summer om den saken uten så mye som spor av et blunk. Det er det andre.

 

Jentene som har vandret veien før sier jeg er moden.

Moden for hva?

Satisfaction...

Av hva ?
Jeg har alt jeg trenger her i skinnet mitt...

 

Så har jeg brutt opp og dratt min kos hit hvor pepperen gror. 

Det er det tredje.

Dreamlineren fraktet meg rett ut i fortellingen om mitt liv.

Tiden skriver kapitler over nye steder.

Russisk wookka drikkes i trappetrinnene ved 7-11 mens jeg spaserer direkte forbi.

Her gis ingenting ved dørene.

Modne damer selger seg ikke billig.

Brennhett sant som Tom Kha Kai.

- - -

Morgenen er her...
Det slamrer i dører og uler i palmer.
Stringensen flirer fraværende.
Dårlig vær i tropene er helt mulig.
Mye også !

Klimaforhandlingene har kjørt seg fast trala trala..
Hva mener de om det på Filipinene?
Noen som så fredagens Skavlan mon tro?
Det uler i palmene.
Regnet slår.
Bord og stoler blåses fram og tilbake på balkongen.
Til havet skal jeg ikke.
Bølgene er svært store.

Regn, øsende regn og mye vind i dag. Foto: Synnøve Sætrum

Det var forresten her omkring den skylte inn.
Tsunamien du vet.
For ni år siden.
Den reisegigantselskapene aldri nevner...

Jeg har snakket med medmennesker herfra.
De går aldri på stranda.
For noen minner havet kun om død.
De både så og luktet etterpå.
Glemmer det aldri, og er veldig redde.
Og jeg, en reisende etter solskinn, kommer alltid til å huske hva de sa.
Uttrykket i ansiktene.

Og jo, det skramler fortsatt i balkongmøblene mens troperegnet høljer.
Jeg har både regnfrakk og paraply.
Det er tid for å kry seg ut til sein frokost...
Så får jeg se hvor timene tar meg.
Vegen blir til mens jeg går.
Sånn er betingelsene.
Tralala...

 

Jobber med saken å leve og modnes...

Jeg har et liv, og er stort sett blitt den jeg ville møte.

Vil du være med så heng på !

 

Synnøve Sætrum