Det er gått noen dager siden sist jeg skrev noe som helst.
Det er tiende dagen i livet på Baan Cha Lay Guesthouse. Et sted det absolutt går an å anbefale.
Litt ustabilt wifi om man er helt avhengig av det, men ellers intet å bemerke.
Ja og så har du noe i mot å gå femti meter etter nærmeste "matstasjon" velg ikke dette stedet.
Her har de nemlig ikke kjøkken.
Om du skulle ville ha prisen litt ned velg andre etasje.
Like mye bassengutsikt her, men man må selvsagt lee seg noen trappetrinn for å benytte fasiliteten.
Jeg flyttet opp, og prisen gikk 300 bath ned pr. døgn.
For meg betyr det all maten hver dag og vel så det.
Det er tiende dagen i livet på Baan Cha Lay Guesthouse. Et sted det absolutt går an å anbefale.
Litt ustabilt wifi om man er helt avhengig av det, men ellers intet å bemerke.
Ja og så har du noe i mot å gå femti meter etter nærmeste "matstasjon" velg ikke dette stedet.
Her har de nemlig ikke kjøkken.
Om du skulle ville ha prisen litt ned velg andre etasje.
Like mye bassengutsikt her, men man må selvsagt lee seg noen trappetrinn for å benytte fasiliteten.
Jeg flyttet opp, og prisen gikk 300 bath ned pr. døgn.
For meg betyr det all maten hver dag og vel så det.
Her er helt overskyet på andre dagen, så jeg sitter ved maskinen og tar det meste med ro. Temperaturen er god. Selvsagt står døra oppe, og jeg lytter til trope- og andre lyder.
Beliggenheten er god. Et godt steinkast unna den pent sagt tungt trafikkerte og skitne hovedvegen som går gjennom både Karon og Kata. Ikke noe trivelig sted å bo ved eller vendt ut mot.
Det har jeg prøvd. Var såpass til utfordring og trøbbel for sinnsro og nattesøvn at jeg aldri frivillig gjør det igjen.
Det jeg derimot gjentar og gjentar er massasje. Vel og merke hos de som kan det. Dreven er jeg blitt i forhold til å pelle ut "the real thing" foran de som tydelig kun har vært på et to timers kurs eller knapt nok det. Hva jeg gjør om jeg kommer i hendene på en sådan? Jeg smiler, reiser meg og sier pent adjø. Later som noe er galt med meg. Vil nemlig ikke at noen skal miste ansikt.
Utpå denne dagen var jeg hos dama jeg traff for to år siden igjen. Varme omslag og mye annet. Nakke og skuldre er problematiske områder og den som skal røre meg må forstå.
Det gjør hun, og nå sitter jeg og føler meg myk og varm igjen.
Her er det ganske rolig. Selvsagt er det umulig å komme unna lyder fra mopeder og andre kjøretøy, men jeg hører likevel fuglesangen godt blandet med ropende gekkoer. Hadde en som gjest bak maleriet over senga i går. Den lagde såpass leven at jeg måtte ta meg bryet med å få vist den veien ut. Tonene fra det lille vesenet er såpass at det høres ut som om en eller annen fugl sitter i rommet. Egnet redskap for mild avskjed var den lille sandkosten ( strandkosten).
Ingen led noen overlast, og jeg sov som steinen i all stillhet.
Beliggenheten er god. Et godt steinkast unna den pent sagt tungt trafikkerte og skitne hovedvegen som går gjennom både Karon og Kata. Ikke noe trivelig sted å bo ved eller vendt ut mot.
Det har jeg prøvd. Var såpass til utfordring og trøbbel for sinnsro og nattesøvn at jeg aldri frivillig gjør det igjen.
Det jeg derimot gjentar og gjentar er massasje. Vel og merke hos de som kan det. Dreven er jeg blitt i forhold til å pelle ut "the real thing" foran de som tydelig kun har vært på et to timers kurs eller knapt nok det. Hva jeg gjør om jeg kommer i hendene på en sådan? Jeg smiler, reiser meg og sier pent adjø. Later som noe er galt med meg. Vil nemlig ikke at noen skal miste ansikt.
Utpå denne dagen var jeg hos dama jeg traff for to år siden igjen. Varme omslag og mye annet. Nakke og skuldre er problematiske områder og den som skal røre meg må forstå.
Det gjør hun, og nå sitter jeg og føler meg myk og varm igjen.
Her er det ganske rolig. Selvsagt er det umulig å komme unna lyder fra mopeder og andre kjøretøy, men jeg hører likevel fuglesangen godt blandet med ropende gekkoer. Hadde en som gjest bak maleriet over senga i går. Den lagde såpass leven at jeg måtte ta meg bryet med å få vist den veien ut. Tonene fra det lille vesenet er såpass at det høres ut som om en eller annen fugl sitter i rommet. Egnet redskap for mild avskjed var den lille sandkosten ( strandkosten).
Ingen led noen overlast, og jeg sov som steinen i all stillhet.
Wunderground. com melder lett regn de kommende timene, og i går var nedbøren til tider ganske så tung. Snev av tvil om at det ikke skulle komme solskinn nok, og at huden jeg kommer hjem med utpå vårparten vil være metta av sol eksisterer ikke.
Hadde jeg derimot vært toukersturist hadde nok lett frustrasjon meldt seg.
Ved siden av at her er ei nydelig strand og krystallklart vann var motivasjonen for å dra til Karon at mine kjære gode venner kom hit samme dagen. Vi har hatt mange gode timer sammen. Solseng og solbad. Tannlegetur. Tuk-Tuk-turer. Lokalbusser. Phuket by. Patong. Shoppingsenter og så videre. Den store balkongen min er benyttet til drøs og atter drøs. Vi har spist utallige måltider. Fantastiske smaker og variasjoner. Ni av ti ganger er det slik i dette landet. Minst. I går derimot opplevde vi den tiende gangen... Vi kjøpte en stor fisk på et sted i den motsatt ende av Karon. Grønnsaker og ris ble servert prompte... Selvsagt ble alt kaldt mens det varte og rakk før fisken dukka opp.
Da sterkt krympet og forvandlet til en gammel kokt saltfisk. En liten bit, et spytt ut før matforgiftningen ble et faktum, og så forlot vi åstedet. Selvsagt betalte vi ikke.
Jeg talte syv personer på kjøkkenet og det er mye sannhet i at "jo flere kokker jo mere søl". Maten var slett og rett en skrekkopplevelse. Det var i det hele tatt så selsomt at jeg har glemt hva stedet heter. Men, jeg vet hvor det er og skal aldri, aldri, aldri dit mer. Grøøøøssssssssss!
Ja, og sånn går nå dagene. Koser meg med selskapet og har funnet den gode massøren fra for to år siden. Engelsken har tatt seg kraftig opp siden hun nå bor halve året i Sverige.
Hyggelig å kunne snakke med ei dame som er herfra.
Karon Beach ja, jeg vet det hadde blitt svært så kjedelig å være her aleine.
Nydelig strand og vann, men det er også alt.
Ikke fordi sol, hav og strender kjeder mitt hode.
Nei, men her har andelen av russiske turister blitt så tett siden jeg var her sist at det nesten kjennes som om en skulle vært et annet sted enn i Thailand.
På en dag som i dag ser man ikke havet for bare russere om stranda og en solstol er oppholdsstedet.
Det har seg stort sett sånn at russere ikke snakker engelsk, og jeg snakker ikke russisk.
Thaiene forsvinner liksom litt her, og ja...
Det er grenser for hvor lenge man synes om å snakke med bare seg selv...
Bruk fantasien og forestillingsevnen, eller les: Det passer meg slett ikke i lengden !
Jeg er ikke reist til Russland.
To be continued...
Synnøve Sætrum
Da sterkt krympet og forvandlet til en gammel kokt saltfisk. En liten bit, et spytt ut før matforgiftningen ble et faktum, og så forlot vi åstedet. Selvsagt betalte vi ikke.
Jeg talte syv personer på kjøkkenet og det er mye sannhet i at "jo flere kokker jo mere søl". Maten var slett og rett en skrekkopplevelse. Det var i det hele tatt så selsomt at jeg har glemt hva stedet heter. Men, jeg vet hvor det er og skal aldri, aldri, aldri dit mer. Grøøøøssssssssss!
Ja, og sånn går nå dagene. Koser meg med selskapet og har funnet den gode massøren fra for to år siden. Engelsken har tatt seg kraftig opp siden hun nå bor halve året i Sverige.
Hyggelig å kunne snakke med ei dame som er herfra.
Karon Beach ja, jeg vet det hadde blitt svært så kjedelig å være her aleine.
Nydelig strand og vann, men det er også alt.
Ikke fordi sol, hav og strender kjeder mitt hode.
Nei, men her har andelen av russiske turister blitt så tett siden jeg var her sist at det nesten kjennes som om en skulle vært et annet sted enn i Thailand.
På en dag som i dag ser man ikke havet for bare russere om stranda og en solstol er oppholdsstedet.
Det har seg stort sett sånn at russere ikke snakker engelsk, og jeg snakker ikke russisk.
Thaiene forsvinner liksom litt her, og ja...
Det er grenser for hvor lenge man synes om å snakke med bare seg selv...
Bruk fantasien og forestillingsevnen, eller les: Det passer meg slett ikke i lengden !
Jeg er ikke reist til Russland.
To be continued...
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar