Alltid evig nå, ikke sant ?

 

Amadeo Modigliali; "Liggende akt", 1917

 

Hjem til deg, eller hjem til meg?

Det er ikke gjennomgangsmelodien på dette stedet i livet.

Den som har vært yngre ,en gang, har hørt hakkene i den plata såpass at det til tider syntes som gnål.Den gang var da, og ikke nå. Tida vandrer. Tida har sågar gått en god bit av veien.

Undertegnede har både erfaring og vidd, andre forståelser av livet og tilværelsen.

Ikke fullt så viktig det som en gang var det viktigste, og det som ikke var det viktigste den gang er blitt det akkurat nå.Alt er alltid i forandring og så sitter man "plutselig" der og ser ei litt annen virkelighet i øynene.Hvilket ikke betyr at livet er ei ørkenvandring, eller et isøde uten noe som helst oppmerksomhet.Det er bare ikke så hektisk lenger, så intenst. Ikke så enerverende altoppslukende og i hundre liksom.Men, jammen er det temperatur nok når det er. Kjempestas. Fryd og fest !

Jeg tenker på en kommende date, og gleder meg.

Samtidig vet jeg det jeg vet nå i livet, og er den jeg er nå i livet.

Trygt, helt og fantastisk.

Takknemligheten siger på.

Lik en bunnløs brønn.

 

Jeg takker for øyeblikket, og å få være.

Evig nå.

Alltid evig nå, ikke sant?

 

Synnøve Sætrum