OM ANKTIVERTE DOGMERS HOLDBARHET...

Forvrengning....Foto: Synnøve Sætrum

Han:
- Dette ble veldig galt.

-Ja du er her nå, og jeg vil bare bli ferdig med dette.

-Få det overstått, børste av meg, og si pytt og gå videre, er det det du mener?
- Sånn som det er blitt vil jeg ikke treffe deg mer.

-Nei. Jeg tror ikke noen bare kan gjøre det.

-Men: Når du gråt ble jeg livredd, satt ut og sliten.

-Forstod du ikke at en slik reaksjon kunne føre til at du mistet meg?

Hun:
-Nei, du er en god venn så det ramlet meg faktisk ikke inn.

-Jeg visste ikke du var redd for tårer.
- Det banale ved at tårer blir oppfattet som pressmiddel tilhører ikke mitt univers.
-Tårer uttrykker kun triste følelser, ikke noe annet.

 

Reporteren:
De gamle ordene om at den venn som ikke tåler at alt blir sagt i det avgjørende øyeblikk er likevel ikke noen venn passer her. Tårer kan oppfattes som et mektig våpen, eller en trussel. Den som ikke vil se smerten, sorgen eller sviket sitter stille, stumt og stivnet. Lekker ikke fra øynene. Viser ingen følelser.  Går i klisjeene, og blir til fraser livet har hørt for mange ganger. Så banalt, så hjerteskjærende banalt.Som om frasene tilhørte deres stund og tid sammen på jorda. Ofre kjærlighet og vennskap på klisjeenes alter i stedet for å lukke opp for det som hviskes til dere. Den som lar tårer stille seg i vegen for de store vennskap er intet annet enn en kujon.
 

Hun:

- Jeg vet fortsatt ikke hvorfor denne redselen dukket opp.

-Er du blitt utsatt for tårepress?
- Katolske kvinners våpen, er det der skoen trykker?
-Protesten mot livets ene mulighet?

- Trodde du ikke det bodde tårer i meg?

-Trodde du jeg var helt uttørket, et intetkjønn uten følelser?

- At alle ord, timer og dager bare var spill?

-Hva trodde du egentlig?

-Har jeg bare vært kulisser for deg mens dine mandige behov lå badet i sykdom, bedøvet i dvale?
-

 

Reporteren:
Ille er det å for den som ville gi sitt liv å bli utradert. Ikke bli forstått, fordi den som skulle vært imøtekommende ikke vil forstå. Later som, og vender seg vekk. Fortsetter bedraget som om ingenting er hendt. Det som er sant for den ene er ei løgn for den andre.

For lite av det gode er for lite av det gode for den andre.

Den ene har fått mer enn nok, den andre tørster. 
 

Han:

- De fleste er på arbeid.

- Ikke en gang barna mine ser meg så mye mer.

-Det hadde vært det samme om det var deg.

Hun:

-Nei, det hadde det ikke vært.

-Jeg kunne aldri bruke et menneske, kaste det ut etter eget forgodtbefinnende.

- Si takk, men nå som jeg har alt trenger jeg ikke deg lenger.

- Fint å ha deg mens jeg lå nede, men nå når jeg reiser meg vil jeg ikke se deg mer.

- Du har vært en veldig veldig god venn, men jeg vil likevel ikke bruke mer tid på deg.

Reporteren:

Så når dere smertegrensen for det som kan sies og forstås.
Den ene hykler, den andre vemmes.
Den ene sørger, den andre går.

Noen ganger må det bare erkjennes at en ikke begriper.

Beina befinner seg med ett godt planta i løse lufta.

Følelsene er i limbo og hjertet i hendene.

 

Det er loven om menneskenes ubarmhjertige svikefulle grådighet, eller antikverte dogmers holdbarhet... Den som er nær er ikke her. Sånn er det det er der.

 

 

Synnøve Sætrum