SOM

 

 

store snøras stripper eget blindfelt

smertelig ser du

sorgen over deg selv

selvforakten

tristheten

 

som store dører låst på vranga

hører du ordene dine

skyves

ut og bort

 

mens tankene

tviholder jenkatakten

til ingen nytte

 

som snøplogen ryddes du for frost og kulde

i april står landskapet ditt

 

skittent

såret

ribbet

 

du lengter mot vår

evner intet

annet