Platon.
Lastet fra Wikipedia.
"Nytelse frarøver menneskets åndsevner like mye som smerte",
skriver Platon. Jammen gjør han det den gamle grekeren. Adressatene den gangen var unge menn, som han anbefalte å holde Eros-begrepene fra livet. Fordi "Eros gjør en ør i sansene og forvirret i hodet ". Jeg tenker ordene pr. i dag er kjønnsnøytrale. Sitatet kommer fra åningen i filsofens tale. Så snur han på et vis, og taler til Eros' pris. Eros besynges og æres som den eneste kraft som gir sjelen vinger, og at man må tåle den smerten Eros kan føre med seg.
Jeg tolker, og kanskje er jeg helt på villspor, men jeg tenker. Kanskje jeg til og med slutter galt ut fra forutseningene. Siden jeg ikke kjenner hele Platons filosofi. Her er det hulelignelsen som sitter et sted i meg fra den gangen jeg leste forberedende.
Men: Den gamle grekeren hadde kanskje forstått verdien av å holde seg på den gyldne middelvei? Ikke ha for mye skjening fram og tilbake? Nytelse kan gjøre så høy at man mister alle begreper, den som har vært ute en fullsommerdag kjenner den følelsen. Smertegrøfta kan kjennes som en fullkommen isdekket blåsort vinterdag. Sånn er det også. Følelser rommer så mangt. Noen ganger gjelder det ikke å skyve dem foran seg som et skjold, eller gå sa langt at man ikler seg dem som rustning. Selvsagt kan en ikke nektes å prøve siden alle må erfare sitt på egenhånd likevel, men å gjemme seg bak at en er såret eller forsmådd hva blir nå det til? Ånd neppe. I beste fall offerrollen. Komplottet. Verden mot meg, eller meg mot røkkla. En lun sommerkveld, eller klar kald vinterdag åpner for tanker og erkjennelser et sted midt i mellom.
Fritt valg finnes der et sted er nå min overbevisning.
Takknemlighet kom treng deg på, her skal du åpning finne !
Synnøve Sætrum
http://no.wikipedia.org/wiki/Platon
skriver Platon. Jammen gjør han det den gamle grekeren. Adressatene den gangen var unge menn, som han anbefalte å holde Eros-begrepene fra livet. Fordi "Eros gjør en ør i sansene og forvirret i hodet ". Jeg tenker ordene pr. i dag er kjønnsnøytrale. Sitatet kommer fra åningen i filsofens tale. Så snur han på et vis, og taler til Eros' pris. Eros besynges og æres som den eneste kraft som gir sjelen vinger, og at man må tåle den smerten Eros kan føre med seg.
Jeg tolker, og kanskje er jeg helt på villspor, men jeg tenker. Kanskje jeg til og med slutter galt ut fra forutseningene. Siden jeg ikke kjenner hele Platons filosofi. Her er det hulelignelsen som sitter et sted i meg fra den gangen jeg leste forberedende.
Men: Den gamle grekeren hadde kanskje forstått verdien av å holde seg på den gyldne middelvei? Ikke ha for mye skjening fram og tilbake? Nytelse kan gjøre så høy at man mister alle begreper, den som har vært ute en fullsommerdag kjenner den følelsen. Smertegrøfta kan kjennes som en fullkommen isdekket blåsort vinterdag. Sånn er det også. Følelser rommer så mangt. Noen ganger gjelder det ikke å skyve dem foran seg som et skjold, eller gå sa langt at man ikler seg dem som rustning. Selvsagt kan en ikke nektes å prøve siden alle må erfare sitt på egenhånd likevel, men å gjemme seg bak at en er såret eller forsmådd hva blir nå det til? Ånd neppe. I beste fall offerrollen. Komplottet. Verden mot meg, eller meg mot røkkla. En lun sommerkveld, eller klar kald vinterdag åpner for tanker og erkjennelser et sted midt i mellom.
Fritt valg finnes der et sted er nå min overbevisning.
Takknemlighet kom treng deg på, her skal du åpning finne !
Synnøve Sætrum
http://no.wikipedia.org/wiki/Platon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar