Om vennskap

I paradoksenes verden er alt mulig. Det handler om underforståtte eller uuttalte forventninger. 
Eller om å holde inne eller si for mye. Om å overtolke eller undertolke. Det handler om å bli tillagt egenskaper eller motiver en slett ikke har, eller om å overreagere. For det aller meste handler det om at en har ansvar for handlinger og ord. Hvordan de virker på dem som mottar kan en aldri være helt sikker på. Den en tror er en uværsvenn kan vise seg knapt å være der når sola skinner. Handlinger kan krenke, ord kan drepe selv den tøffeste gnist. En kan til tider ha følelser for en venn som strekker seg utover bare å være venn. I alle vennskap finnes en kime av kjærlighet. Er det ellers vennskap? Det handler om å berøre og bli berørt mentalt. Og, så handler det om å forsøke se andre enn seg selv. I vennskap handler det alltid om det. Om å gi av seg selv. Stole på at det er nok. Satse på at en ikke lever i en illusjon den dagen en og annen sky måtte vise seg på himmelen. I det ekte vennskap er det ikke farlig å snakke om ting. I den andre typen vennskap, godværsvennskapet
der paradoksene egoistisk råder grunnen, er alt umulig.

Synnøve Sætrum