DRØS...

Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Påskeaften kommer til kvelden.

Nå er det morgen.

Kaffe og solskinn gjennom vinduet.

Før fanden har fått sko på har jeg snakket med både det yndige og smilets land.

Skype er en fantastisk innretning. Snakke i digital telefon over enorme avstander.

 Både se og høre den andre, og mange ganger helt krystallklart fra andre siden av kloden. 

Slikt jeg bare leste om i framtidsfiksjoner da jeg var ung. Noe en, antakelig sammen med mange andre, trodde aldri ville bli realiteter. Det var ren fantasi, for sprøtt, men vitenskapen har funnet ut av det. Kanskje det ikke blir så lenge til man kan ta en tur til månen eller andre steder i verdensrommet om lommeboka inneholder pesetas nok.

 

 Jo, her sitter jeg og benytter meg av teknologien. Skriver og sender fra meg ut i cyberrommet når jeg synes det passer. Er min egen "redaktør". Bloggen når mange steder. Om den leses vet jeg ikke. Det kan være mange grunner til treffene, og google-oversettelsene er elendige. 

 

 Oppslag "akkurat nå"; - God morgen Israel, Russland, Tyskland og Norge. Tankene om Israel har jeg hatt disse dagene. Det er påske, så alt annet hadde vært rart. I går leste jeg påskehistorien både i Matteus og Lukas i bibelen. Jesus-skikkelsen som følger mennesket inn i all lidelse. Vi er alle korsfestet, på vår måte tenker jeg. I Syria sitter det skjelvende mennesker og venter på neste bombe. I forferdelige kriger i Kongo eller lignende voldtas og lemlestes kvinner. Ledd i krigsstrategi, om man på liv og død skal intellektualisere og bruke den slags ord. Distansere seg. Ordene inneholder ubegripelig lidelse for den som rammes. Det egentlige ordet er lidelse. Ingen nåde overfor lokalbefolkninger rundt omkring. Nord-Korea høres mer enn skumle ut for tiden. Etterfølgeren er ikke hakket bedre enn forgjengeren der de rasler med langdistanserakettene. Jeg er usikker på om Obama er til å stole på i dette spørsmålet. Det hjelper ikke at han har fått fredsprisen. I alle fall later ikke den til å være noen garanti for fred. Tvert i mot. Jeg skal ikke nevne i fleng, finn det ut selv.

Millionene sulter og dør av lett kurerbare sykdommer, kun fordi de er fattige. Her i Norge oppretter noen fjesboksider mot innvandring. Fædrelandsvennen skrev om at tiggerne blir gitt husly i sprengkulda. For det er jo det det har vært siste tida. Selv om sola skinner om dagen, er ennå minusgradene mange om natta. Så flott tenker jeg. Fint at Filadelfia viser den kristne nestekjærligheten på den måten. Akkurat jeg er ikke med på at mennesker skal fryse i hjel under brua i byen jeg bor i. Selvsagt dukker "kommentartrollene" opp også der. Noen hevder vitterlig at de "fryser i hjel frivillig", og at tigging er det samme. Logikken synes for disse å være at gir man fattige mennesker husly i sprengkulda er det det samme som å åpne Norges grenser for alle verdens fattige. For meg er det en logisk brist jeg ikke greier begripe eller følge sprangene i. Det er slett ikke sant. Bare noe som minner om rasistisk propaganda, og fra mitt ståsted sett speiler menneskeforakt.

Akkurat her på Ytringsstedet kommer ikke "kommentartrollene" til ordet. Trenger dem ikke.

 

Sandra Borch skyter pent sagt spurv med kanoner og begrunner det med et par stjålne lommebøker. Helt i FRP-stil. Jeg tenker: Hva gjør de ikke disse politikerne i et valgår? Fornekter seg ikke.

Det der er nok bare et lite anslag før hele 'konserten' er i gang. Tendensiøs så det holder frykter jeg. Jeg tenker faktisk at jeg som vanlig menneske gruer til den kommende valgkampen.

 

På den andre siden kjenner jeg det er på tide å avrunde denne bloggen, og komme meg ut i sola. Ikke mer drøs herfra. Jeg vil heller se på at snøen smelter. Det er stor sol over meg ennå en dag.

Gjør bra for formen. Ut og gå! Se på vårtegn og dagdrømme om gode dager.

Holde fokus på dagen, i stedet for ulykkelig kjærlighet, tap, sorg og skuffelser. 

Framover, ikke bakover med meg.

 Finne mat til endene som strømmet mot meg ved elva i går. 

Meiseboller til eksemplarene av arten som er her utenfor stuevinduet og speider når dagslyset kommer.Hjelpe dem til maten kommer fram under ismassene.

Skjønner jeg ikke kan redde hele verden, men jeg kan mate småfugler...

 

Ha trivelig påskeaften !

 

Synnøve S.