Perspektiv... Foto: Synnøve Sætrum
En kan sitte lenge ved et vindu, kikke i samme retning, leve med samme utsikten.
Eller i det minste være i illusjonene om at en gjør det.
Så tømmer den ene tekoppen, reiser seg, takker for dagen .
Litt nedstemt kanskje, ville gjerne blitt litt til.
Det synes slett ikke.
Den som ikke kler seg naken tar maskene på.
Beskyttelsen.
Utsettelsen.
Den lille jenta som ikke blir sett trenger seg ikke på.
Kan ikke tvinge følelser.
Hun håper kanskje noen vil redde henne.
Si hun er stor nok liten som hun er.
Ta henne på fanget.
Gi trøst.
Den lille jenta blir borte...
Store jenter reiser seg selvstendig.
Anerkjenner sine følelser.
Kikker på ansiktet i speilet mens de snører skoene.
Liker ansiktet etter besøket, når det er avslappet
fylt av kjærlighet eller kanskje til og med håp.
Den lille jenta...
Synnøve Sætrum
Liker din anerkjennende holdning til sårbarheten jeg. Jammen er du fryktløs på mange måter. Sterke tekster de siste dagene. Gleder meg til fortsettelsen.
SvarSlettMvh
Anita
Vennlige ord er veldig hyggelig. Vet ikke om jeg er så veldig fryktløs, men jeg er i alle fall taletrengt. Skriver og skriver og det tar vel ikke slutt før jeg har sagt alt jeg har å si.
SlettHvordan fortsettelsen blir vet jeg lite eller ingenting om. En dag kan det jo være bråstopp.
Med vennlig hilsen
Synnøve